Åpenbaringsboken

Introduksjon:

Åpenbaringsboken ble skrevet av apostelen Johannes, trolig rundt år 95-96 etter at han var blitt forvist til øya Patmos av de romerske myndighetene. Dokumentet er skrevet som et brev, men inneholder mange endetidsbilder og apokalyptiske (endetids-) hendelser som vi kjenner igjen fra andre bøker, særlig Daniels bok. Åpenbaringsboken starter med spesifikke budskap til sju menigheter som holdt til i den provinsen som ble kalt «Asia» den gang – vest i dagens Tyrkia. Det er interessant å se hvilke temaer Jesus tar opp med disse menighetene; trofasthet under forfølgelse, det å bevare hjertet rent og det å ta et oppgjør med interne utglidninger og falsk lære.

Etter dette kommer det en beskrivelse av et voldsomt kosmisk drama som går i flere faser, og der Guds tjenere kjemper mot sin fiende, Satan, som opptrer i ulike skikkelser. Det ender til slutt med full seier for Guds rike og Lammet, Satans endelige utslettelse og Det nye Jerusalems ankomst.

Kjernen i budskapet synes å være at kampen mot fienden vil være både voldsom, blodig og stygg, men at Gud har overordnet kontroll på verdenshistorien, og at enhver som står lojal og trofast gjennom motgang og fristelser vil få være med i den endelige triumfen for Guds rike, og arve et evig liv. Det er altså et budskap om kamp, håp og endelig seier.

Mange har forsøkt å tolke bildebruken inn i sin egen samtid, og noen har spekulert i datoer og årstall for de ulike hendelsene. Noen har for eksempel utpekt hvem «Dyret» eller «Antikrist» er konkret, og utviklet «bevis» for hvorfor visse personer eller organisasjoner passer til beskrivelsen. Men dette er ikke i tråd med sunn, bibelsk undervisning.

Poenget med Åpenbaringsboken er å forsikre oss om at Gud er herre over historien, og at vi kan stole på at han vet hva han gjør. Vi er ikke ment å skremme hverandre med spekulative konspirasjonsteorier (se Jesaja 8:12), og heller ikke spekulative tidfestinger av når ting skal skje (se Mrk 13:31-32, Apg 1:7). Vi er heller ikke ment å skulle redusere «Antikrist» til en bestemt person eller organisasjon, for den ånd som står imot Kristus finner vi over alt (se 1.Joh 4:3). Poenget er at på tross av de åndskrefter som står imot Kristus, så vil ingen makt kunne hindre Guds rike eller stanse Guds menighet (se Mat 16:18). De som er i Kristus tilhører den allmektige Gud som styrer historien, den Frelseren som brøt syndens og dødens makt, og den Herre som ga oss troen som seirer over verden. Fordi han har fått all makt i himmel og på jord, så har vi god grunn til å ta fatt på misjonsoppdraget med liv og lyst, og gjøre alle folkeslag til disipler av Jesus (Mat 28:18-20).

Lesespørsmål:

  1. Hvordan ble Åpenbaringsboken til – til hvem ble den skrevet, og hvorfor?
  2. Hvordan presenterte Jesus seg selv?
  3. Hvordan presenterte Johannes seg selv, og hva hadde han fått beskjed om å gjøre?
  4. Hva var bra og hva var mindre bra med menigheten i Efesos?
  5. Hva var budskapet til menigheten i Smyrna?
  6. Hvilken advarsel fikk menigheten i Pergamon?
  7. Hva sa Jesus at han ville gjøre i Tyatira?
  8. Hva var budskapet til menigheten i Sardes?
  9. Hva kom til å skje i Filadelfia-menigheten?
  10. Hva var situasjonen i menigheten i Laodikea?
  11. Johannes ble ledet gjennom en dør i himmelen, og han så noen sitte på en trone omgitt av eldste. Hva var det disse eldste gjorde og sa?
  12. Hva var det med bokrullen i Guds høyre hånd?
  13. Hva foregikk omkring Lammet?
  14. Hva skjedde da Lammet brøt seglene?
  15. Hvorfor ga spesial-engelen beskjed til englene med de fire vindene om å vente?
  16. Plutselig ble det stille en halvtime i himmelen. Hva skjedde?
  17. Sju engler blåste i basuner; hva skjedde?
  18. Hva var de tre ødeleggerne?
  19. Hva skjedde med de to vitnene?
  20. Hva skjedde med kvinnen og dragen?
  21. Dragen gikk sammen med et dyr som kom opp fra havet og ett som oppsto fra landjorda, og det ble laget en statue. Hva skjedde?
  22. Hva skjedde på Sion-fjellet etter dette?
  23. Tre engler fløy over himmelen med ulike budskap – hva var det de erklærte?
  24. Hvem var mannen med en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden, og hva gjorde han?
  25. Guds vrede ble tømt ut over jorden – hvordan?
  26. Hva skjedde med den Prostituerte og Babylon?
  27. Et rop fra himmelen kunngjorde at Lammets brud var klar. Hvordan var hun kledt?
  28. Hvem satt på den hvite hesten, og hva gjorde han?
  29. Hva skjedde i den første oppstandelsen?
  30. Hva skjedde i den endelige dommen?
  31. Hvordan var det Nye Jerusalem?
  32. Hva var engelens siste instruksjoner til Johannes?
  33. Hva sier Ånden og Bruden?
  34. Hva var Jesu siste ord i Åpenbaringsboken?

Ressurser til Åpenbaringsboken:

Video (engelsk): The Bible Project: Revelation

Hebreerbrevet

Introduksjon:

Forfatteren av Hebreerbrevet er ikke identifisert, men det er klart at vedkommende var svært godt kjent med jødenes skrifter, historie og tradisjoner. Leserne må antagelig ha vært gresk-talende jøder som har kommet til tro på Jesus som Messias, og som kanskje bodde i Italia (13:24). To gode kandidater til forfatterskapet er Paulus og Apollos, som begge var mestere i å bevise fra skriftene at Jesus var Messias (se Apg 9:22, 18:28). En tredje kandidat kan være Barnabas. Brevet er skrevet på utmerket gresk. Dateringen er ukjent, men man antar at det er skrevet i perioden år 60-70 mens Nero var keiser. Timoteus er f.eks. nevnt (13.23), mens ødeleggelsen av Jerusalem er ikke nevnt (år 70). Paulus og Peter ble henrettet av Nero i Roma rundt år 65.

Budskapet i brevet er at både pakten med Abraham (rettferdiggjørelse ved tro), og loven som senere ble gitt under Moses (Tabernaklet, prestetjenesten, gudstjenesten og ofringene, lovene, osv.) pekte frem mot Kristus og fikk sin endelige oppfyllelse i ham. Ordningene under Moses var som et skyggebilde, en slags miniatyrmodell som skulle gi en forestilling av hvordan den egentlige helligdommen i himmelen fungerte (se 8:5 og 10:1, og Kol 2:17).

Pakten med Abraham var basert på tillit, ikke på lovbud, noe som fortsatt gjelder i Kristus. Moseloven kom som et pakts-tillegg som skulle gjelde frem til Kristus (se Gal.3:17-26 og Rom 4:13-16). Loven fungerte for det første som en slags tilsynsfører eller pedagog som skulle lede folket frem til Kristus (se Gal 3:24), og for det andre som et diagnoseinstrument som skulle påvise den åndelige sykdommen som synd faktisk er (se Rom 3:20, 7:7-13). Selve medisinen mot sykdommen kom først med Kristus; bare han kan sette mennesker fri fra syndens gift og makt. (Jesus brukte selv dødelig slangegift som illustrasjon på virkningen av synd, se f.eks. Joh. 3:14-16 og 4.Mos 21:7-9). Bare Gud kan hjelpe oss til å leve rent og skyldfritt, og han har bare én måte å hjelpe oss på – ved å ta imot Jesus Kristus som vår forsoning, og følge ham som Herre i alle ting. (De som er lydig mot Jesus får også den Hellige Ånd som en hjelper og talsmann, se Apg 5:32, Joh 16:7-8).

Loven inneholdt flere typer regler; noen regler gjaldt kriminalitet, noe gjaldt hygiene, noe gjaldt gudstjeneste og noe gjaldt soning av skyld overfor Gud. Hebreerbrevet viser flere eksempler på hvordan spesielt ordningene for gudstjenesten og ofringene oppfylles i Kristus. Men også andre ordninger og historiske hendelser peker på Jesus – som for eksempel da Abraham bar fram tienden til Melkisedek (se kap.7). Hebreerbrevet har altså mange pekere til Jesus fra jødisk lov og historie, og det minner om det Jesus sa: «De [Skriftene] vitner om meg!» (Joh 5:39, Luk 24:27).

Hebreerbrevet er svært tydelig på at Jesus er Guds sønn, at han er ett med Gud både i representasjon og i substans – Jesus kalles altså ikke bare «Guds sønn», men han er Gud sammen med Far og Den hellige ånd. Han er Gud som ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1:14). Han er den alle ting ble skapt ved og gjennom, og som vil arve alle ting. Han er Kongen som kom som en tjener, oppfylte sin tjeneste som Messias, muliggjorde et amnesti for alle mennesker gjennom å sone straffen for synd selv, og ble reist opp av Far til å være Herre over alle mennesker for alltid. Alt dreier seg om Kristus; alt skal samles i ham, til ham og under hans herredømme.

Historien har vist at mange falske lærere har forsøkt å undergrave det faktum at Jesus var både Gud og menneske da han gikk på jorda – enten ved å redusere det menneskelige eller det guddommelige. Her er Hebreerbrevet til god hjelp for oss. Undervisningen stemmer godt overens med evangeliene, Jesu handlinger og det Jesus sa om seg selv. Vi har også det fantastiske troskapittelet, kapittel 11.

Lesespørsmål:

  1. Hvorfor er Sønnen større enn englene?
  2. Hva er englenes oppgave ifølge Hebreerbrevet?
  3. Hva er menneskets oppgave; hvorfor skapte Gud mennesket?
  4. Hvorfor måtte Jesus bli et menneske?
  5. På hvilken måte er Jesus større enn Moses?
  6. Hva kan vi lære av Israels vandring i ørkenen?
  7. Hva er Guds hvile? Hvem kan komme inn i denne hvilen?
  8. På hvilken måte var Jesus kvalifisert og utpekt til å være øversteprest?
  9. Etter hvilken ordning er Jesus øversteprest for oss (han var fra Juda og ikke Levi stamme)?
  10. Hva er kjennetegnene på åndelig modenhet?
  11. Hvilke tema nevnes som grunnleggende i undervisningen om Kristus?
  12. På hvilken måte kan de troende bli sterke i håpet, og unngå åndelig latskap?
  13. Hvem bør de etterligne for å arve det Gud har lovt?
  14. Hvordan forsikret Gud Abraham at han ville arve det som var lovet?
  15. Hva betyr navnet Melkisedek?
  16. Hvilke likheter er det mellom Melkisedek og Jesus?
  17. Hvor er det virkelige Tabernakelet, og hvem tjener som øversteprest der?
  18. Hvordan kan vi vite at tabernakelet Moses bygde bare var et forbilde på det som skulle komme?
  19. Hvorfor snakket Gud om en ny pakt, og hvordan skal den være?
  20. Hva var hensikten med å dele helligdommen inn i to rom, Det hellige og Det aller helligste?
  21. Hva var sammenhengen mellom dyreofringer i den gamle pakt og Jesu offer i den nye pakt?
  22. Hvorfor ble forandringen fra den gamle til den nye pakt sammenlignet med et testamente?
  23. Loven ble kalt «en skygge» av det gode som skulle komme. Hva var dette gode?
  24. Hva urettet Jesus som de gamle ofringene aldri kunne utrette?
  25. Hva har skjedd med adgangen til Det aller helligste?
  26. Brevet har flere advarsler og oppmuntringer. Nevn noen av dem.
  27. Hva er tro ifølge dette brevet?
  28. Nevn noen av menneskene som er listet opp som troshelter.
  29. Vi har mange vitner til vårt eget kristne livsløp. Hva blir vi oppfordret til?
  30. To fjell symboliserte de to paktene. Hva ble sagt om dem?
  31. Fjorten oppfordringer ble gitt i det siste kapitlet, nevn noen av dem.
  32. Hvilke to ting ber forfatteren særlig om for dem som leser brevet?

Ressurser til Hebreerbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Hebrews

Titus, Filemon, Jakob og Judas

Introduksjon til Titus:

Paulus skrev til Titus i årene 62-64 mens han var i Roma, omtrent på samme tid som han skrev det første brevet til Timoteus. Titus var en nær medarbeider til Paulus (se 2.Kor 8:16-17 og 23). I brevet minnet Paulus ham på de instruksjonene han hadde gitt ham før de skilte lag; Titus skulle ta seg av tilsynet med menighetene på Kreta. Kanskje var dette brevet også ment som en nødvendig autorisasjon som beviste at Titus hadde myndighet fra Paulus til å ta styringen? Men, når var Paulus på Kreta? Apostlenes gjerninger forteller oss ingen ting om en misjonsreise dit. Den eneste gangen vi leser at Paulus var på Kreta var under et kort “bakkeopphold” nær Lasea (Apg 27:8) mens han var underveis til Roma som fange. Han hadde neppe noen mulighet til å starte en menighet da. Sannsynligvis dro Paulus til Kreta etter at han ble løslatt fra husarrest i Roma rundt år 62, og flere av hans medarbeidere var med på denne misjonsreisen, blant andre Titus. En del av oppgavene Titus fikk da Paulus reiste videre var å innsette eldste og diakoner, og å opprette god orden i menighetene. De nye menighetene på øya hadde stort behov for å lære hvordan det nye kristne livet skulle leves, for gamle uvaner preget fortsatt folk der. De hadde dessuten problemer med falsk undervisning om at omskjærelse var nødvendig for frelse. Påstandene om at jødiske lovbud måtte holdes og at slektsforhold var veldig viktige skapte uro. Titus fikk beskjed om å advare de som drev med slikt prat, og hvis de nektet å høre skulle han ikke ha mer med dem å gjøre. Paulus fikk en relativt kort periode i frihet. Kanskje bare et drøyt år etter brevet til Titus ble skrevet ble han arrestert av romerne igjen, og denne gang fikk han dødsdom.

Lesespørsmål til Titus:

  1. Hva ble Paulus sendt for å gjøre, ifølge dette brevet?
  2. Hva var Paulus sin instruks til Timoteus?
  3. Hvem kunne ha en eldste-funksjon?
  4. Paulus skrev om eldre menn og kvinner, om yngre menn og slaver. Hva sa han?
  5. Hvilken holdning skulle de ha til myndighetene?
  6. Paulus advarte mot å sløse med tida. Hva mente han?
  7. Hvordan skulle de takle mennesker som skapte splittelse blant dem?

Introduksjon til Filemon:

Paulus skrev et personlig brev til Filemon mens han var i husarrest i Roma rundt år 60-62. Filemon må ha vært en velstående mann, og han tilhørte menigheten i Kolossæ. Han kan ha vært en av de mange som tok imot evangeliet etter å ha hørt Paulus undervise i Efesos ti år tidligere. Paulus underviste daglig i over to år i Efesos, og mange tilreisende kom for å høre ham. I brevet kommer det frem at Filemon hadde en slave, Onesimus, som hadde flyktet fra ham og søkt lykken i Roma. Utrolig nok hadde den rømte slaven truffet på Paulus, som var en god venn av den samme Filemon. Ved å høre Paulus forklare evangeliet kom han til tro, og han tok imot Jesus som sin nye Herre. Onesimus ble til stor hjelp og glede for Paulus i fangenskapet. Det er tydelig at Paulus var blitt glad i ham, og gjerne ville beholde ham der. Både Paulus og Onesimus valgte imidlertid gjøre det de trodde var rett i situasjonen, og det var at Onesimus reiste tilbake til Filemon for å gjøre opp for seg. Paulus sendte med ham et brev der han ba Filemon tilgi Onesimus, og ta imot ham som en bror. Det er et vakkert brev som forteller oss mye om Paulus som person.

Lesespørsmål til Filemon:

  1. Hvem skrev Paulus dette brevet til, og hvorfor?
  2. Hvorfor ville ikke Paulus beholde Onesimus sammen med seg, selv om han trengte ham?

Introduksjon til Jakob:

Forfatteren av dette brevet er ikke apostelen Jakob, men Jakob som var Jesu bror (egentlig halvbror), og det ble skrevet en gang i årene 44-48. Jakob hadde i utgangspunktet vært skeptisk til Jesus, men ble helt overbevist da han møtte Jesus igjen etter oppstandelsen. Han ble snart en høyt respektert leder blant de kristne, og man regner ham som den ledende blant de eldste i menigheten i Jerusalem. Jakob hadde stor innsikt i Guds ord, og var en dyktig lærer (se Apg 15:12-21). Apostelmøtet i Jerusalem i år 48-49 ble ikke nevnt i dette brevet, og man antar derfor at Jakob skrev brevet før den tid. Jakobs vurdering av kravet om jødisk omskjærelse og jødiske regler for hedningkristne var av stor betydning da det ble diskutert på ledermøtet i Jerusalem. Under møtet ble det bestemt at de ikke-jødiske kristne ikke skulle pålegges å konvertere til jødedommen, men kunne aksepteres som likeverdige basert kun på omvendelsen til Jesus og troen på ham. Beslutningen skapte stor glede og lettelse blant grekere og andre ikke-jøder som var kommet til tro på Jesus, og det styrket motivasjonen for misjonsarbeid. Jakobs brev er skrevet særlig til jødiske kristne som var spredt omkring i det romerske riket. Han tok opp flere hverdagslige spørsmål, og svarte på dem med klare instruksjoner. Antagelig ble brevet (som for de andre brevene) sendt fra menighet til menighet, kopiert og lest høyt i samlingene. Jakob ble ifølge den jødiske historikeren Josefus myrdet ved steining etter år 60 etter en sammensvergelse av jøder i Jerusalem.

Lesespørsmål til Jakob:

  1. Hvordan skulle de tenke i tider med trøbbel og fristelser, ifølge Jakob?
  2. Hva skulle de gjøre når de manglet visdom?
  3. Hva sa han om sinne?
  4. Hva slags liv så Gud etter i oss?
  5. Hva sa han om å behandle folk forskjellig ut fra hvor mye penger de hadde?
  6. Hva sa han om ekte tro og ubrukelig tro?
  7. Hva sa han om å kontrollere tunga vår?
  8. Hvorfor advarte han de rike?
  9. Hva sa han om utholdenhet og bønn?

Introduksjon til Judas:

Judas og Jakob var brødre, og Jesu halvbrødre. Judas ble også en viktig kristen leder, men vi vet ellers ikke mye om ham. Han skrev antagelig sitt brev i årene 62-63, som var ment spesielt for jødiske kristne. Han tok opp problemet med falsk undervisning basert på påståtte drømmer. Disse «lærerne» nektet å underordne seg andres autoritet, og forurenset sine liv med synd, skrev han. Bildebruken og spissformuleringene minner om profetenes advarsler i GT, og også visjonene Daniel og Åpenbaringsboken. Apostelen Peter bruker lignende advarsler i sitt andre brev. Både Paulus, Peter, Jakob, Johannes og nå Judas understreker i sine brev hvor viktig det er å stå imot det stadige presset om å tro på et annet evangelium, eller å la falsk undervisning undergrave sannheten som er gitt oss. Advarslene er like aktuelle i dag.

Lesespørsmål til Judas:

  1. Hvem var Judas?
  2. Hvorfor skrev han dette brevet?
  3. Judas nevnte tre eksempler på hvordan Gud straffer synd. Hvilke eksempler?
  4. Hva var det med Kain, Bileam og Korah?
  5. Judas brukte seks forskjellige eksempler på hvordan forførere opererer i menighetene. Hva sa han om dette?
  6. Judas minnet dem på hva Jesus sa om dette problemet. Hva var det?
  7. Hvordan skulle de ta seg av saken?

Ressurser til Titus, Filemon, Jakob og Judas:

Video (engelsk): The Bible Project: Titus

Video (engelsk): The Bible Project: Philemon

Video (engelsk): The Bible Project: James

Video (engelsk): The Bible Project: Jude

 

 

Tessalonikerbrevene

Introduksjon:

Rundt år 49-50 reiste Paulus, Silas og Timoteus fra Filippi til Tessaloniki for å forkynne evangeliet der. Begge byene lå i Makedonia, en romersk provins, og Tessaloniki var provinshovedstad. Byen hadde mer enn 100.000 innbyggere, var et viktig senter for handel, utdanning, kultur og religion, og hadde en stor jødisk gruppering. Tre sabbater på rad forkynte de i en synagoge i byen, men så måtte så trekke seg unna på grunn av voldelig motstand (Apg 17:9-10). Jason, som var vert for Paulus, ble angrepet av en mobb som trakk ham med seg til byens myndigheter og anklaget ham for sammensvergelse mot keiseren. Paulus hadde da reist fra byen, men sendte senere Timoteus for å se hvordan det gikk med dem. Da Timoteus kom tilbake med gode rapporter om hvordan menigheten i Tessaloniki hadde holdt seg trofast til Jesus på tross av motgang og forfølgelse, skrev Paulus sitt første brev til dem (3:6-10). Dette skjedde rundt år 51. I brevet uttrykte stor glede over deres tro og kjærlighet, og oppmuntret dem til å fortsatt holde fast på Kristus, leve rettskaffent, rent og hellig for Gud. Paulus tok opp spørsmålet om Jesu gjenkomst og oppstandelsen. Alle var overbeviste om at Jesus ville komme tilbake i deres levetid, og det vakte bekymring at flere av de kristne døde uten at det hadde skjedd. Paulus forklarte saken, og forsikret om at både levende og døde ville møte Jesus når han kom igjen som Konge. Også i det andre brevet tok han opp denne saken, og forklarte mer om Guds dom og de siste tider. Han instruerte dem dessuten om ikke å godta latskap og snylting fra noen. Det var en kjent sak at kristne var svært generøse, men det var forskjell på å være gavmild og dumsnill.

Lesespørsmål til Tessalonikerbrevene:

  1. Hva var det Paulus tenkte om tessalonikerne når han bad for dem?
  2. Hvordan visste han at Gud elsket dem?
  3. På hvilken måte var de et godt eksempel for andre troende i Hellas?
  4. Hvordan kunne de kristne der vite hva som var Paulus’ sanne motiver når han forkynte for dem?
  5. Hvordan kunne de se at Paulus, Silas og Timoteus virkelig elsket dem?
  6. Paulus sa at motstandere hans egentlig var alles fiender. På hvilken måte?
  7. Hva ville bli Paulus’ belønning når Jesus kommer tilbake i herlighet?
  8. Hvorfor sendte Paulus Timoteus til dem?
  9. Hva rapporterte Timoteus da han kom tilbake?
  10. Hva formante og oppmuntret Paulus dem til å gjøre mer enn noe annet?
  11. Hva sa Paulus om de troende som allerede var døde?
  12. Hvorfor skulle de være nøkterne og på vakt?
  13. Hva sa han om lederne i menigheten?
  14. Hva var siste påminning til dem i det siste brevet?

Ressurser til tessalonikerbrevene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 Thessalonians

Video (engelsk): The Bible Project: 2 Thessalonians

 

Timoteus-brevene

Introduksjon: 

Begge brevene Paulus skrev til Timoteus (av de vi vet om) ble skrevet i årene 62-64 som personlige instruksjoner om hva Timoteus skulle gjøre som tilsynsmann i Efesos. Menigheten i Efesos var under press fra feilaktig undervisning påvirket av både fra jødisk og gresk tenkning. Det handlet om slektstavler, myter og spekulative påstander som tok oppmerksomheten bort fra det viktigste. Noen hevdet for eksempel at oppstandelsen av de troende allerede hadde skjedd (2.Tim 2:18). Folk ble forvirret og urolig over påstandene. Paulus ville forsikre seg om at Timoteus tok lederskap i situasjonen, og ikke lot ting gå helt over styr (1.Tim 1:3-5). Når det gjaldt håpet om løslatelse var Paulus optimistisk i sitt første brev, og han kom faktisk senere til Efesos for å hjelpe menigheten på rett spor. Han må da ha blitt løslatt fra husarresten i Roma (etter kapittel 28 i Apg.), og fikk deretter reise fritt en periode på 1-2 år før han ble arrestert igjen. I det andre brevet til Timoteus (skrevet i år 64) refererte han nemlig til dette besøket i Efesos, og nevnte blant annet Hymeneos, Filetos og Aleksander som steile motstandere (2.Tim 2:17-18 og 4:14-15). I dette andre brevet var han ikke lenger optimistisk til løslatelse, og ventet tvert om på dødsdommen (2.Tim 4:6). Kanskje hadde kobbersmeden Alexander i Efesos noe å gjøre med den saken – det kan nesten virke slik (2.Tim 4:14). Mange av Paulus’ medarbeidere hadde dessuten forlatt ham på dette tidspunktet (Tim 1:15, 4:9-11). Kanskje var de flau over at Paulus var så omstridt, og alltid syntes å provosere folk og skape uro dit han kom; nå satt han jo i fengsel igjen? Han hadde imidlertid ikke gjort annet enn å forkynne evangeliet (2.Tim 1:11-12). Paulus ble henrettet i Roma rundt år 64-65 etter å ha fullført sin tjeneste som hedningfolkenes viktigste apostel.

Lesespørsmål:

  1. Paulus starter med samme hilsning i begge brevene til Timoteus. Hvordan lød den?
  2. Hva instruerte Paulus Timoteus til å gjøre?
  3. Hva var hensikten med å gi denne instruksen?
  4. Hva var hensikten med Guds lov og hvem ble den myntet på ifølge Paulus?
  5. Paulus henviser til sin egen opplevelse med Guds kjærlighet og nåde. Hva var poenget?
  6. Hva sa Paulus om Hymeneos og Aleksander?
  7. Hva oppfordret Paulus først av alt Timoteus til å gjøre?
  8. Hva instruerte Paulus mennene og kvinnene å gjøre når de kom sammen for å tilbe Gud?
  9. Hva sa Paulus om de eldste i menigheten?
  10. Hva sa han om diakonene?
  11. Hva sa Paulus om de siste tider?
  12. Han skrev til Timoteus «øv deg selv»; hva var det Timoteus skulle øve på?
  13. Hva oppfordret han Timoteus til å fokusere på?
  14. Hva sa Paulus om å hjelpe enkene i menigheten?
  15. Hvordan skulle anklager på en eldste håndteres?
  16. Noen opponerte mot undervisningen hans. Hvordan skulle Timoteus takle det?
  17. Noen var opptatt av å bli rike, hva sa Paulus om det?
  18. Hva sa Paulus om den troen Timoteus hadde vist?
  19. Hva kjennetegnet den Ånd som Gud gir?
  20. Paulus nevnte soldater, idrettsutøvere og bønder – hva var poenget?
  21. Hva skulle Timoteus flykte ifra?
  22. Hvordan skulle han håndtere vanskelige folk?
  23. Hva ville bli vanskelig i de siste tider?
  24. Hva sa Paulus og Skriftene?
  25. Hva oppfordret Paulus Timoteus å gjøre til slutt i det andre brevet?

Ressurser til Timoteus-brevene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 Timothy

Video (engelsk): The Bible Project: 2Timothy

Kolosserbrevet

Introduksjon:

Kolosserbrevet ble skrevet omlag samtidig som Efeserbrevet og Filipperbrevet, altså fra fangenskap i Roma rundt år 62. Kolossai var en håndtverks- og handelsby i området Frygia som Paulus hadde reist gjennom både på sin andre og tredje misjonsreise (Apg.16:6, 18:23). Likevel virker det faktisk som om Paulus enten ikke hadde vært i Kolossai da han skrev brevet, eller at menigheten hadde vokst mye siden han forlot (se 2:1). Menigheten hadde vokst til gjennom tjenesten til Epafras. Han hadde kommet til tro ved å lytte til Paulus undervisning i Efesos da han var der en periode i løpet av årene 52-55 (se 1:7 og Apg.19:10), og siden forkynte han og tjente Gud i hjembyen Kolossai. Onesimus var også derfra (se 4:9). I dette brevet gjør Paulus klart at Jesus Kristus er Herre over alt, eier av alt, han er det endelige mål for alle ting, og han er eneste vei til forsoning med Gud. Den som har tatt imot Jesus er forenet med ham i liv, lidelse, død og oppstandelse, og lever kun for ham i hellighet og kontinuerlig åndelig vekst. Paulus advarte dem sterkt mot falsk lære, og formaner dem til å stå imot, sterke og tydelige (se 1:23, 2:8, 2:16-23). Ellers er brevet fullt av oppmuntring og glede. Ifølge Paulus var det faktisk bare tre jøder som samarbeidet med ham på denne tiden: Aristarkus, Markus (som Paulus tidligere var blitt skuffet på, se Apg.15:38) og Jesus Justus. Disse tre var en stor oppmuntring for ham. Kolosserbrevet hjelper oss til å se hvor stor Jesus er, og hvor fantastisk det er at vi kan tilhøre ham.

Lesespørsmål:

  1. Hva var det Paulus og Timoteus hadde hørt om menigheten i Kolossai?
  2. Hva var det de ba til Gud om?
  3. Hva skrev han om Kristus?
  4. Hvorfor gledet Paulus seg midt i lidelsen?
  5. Hvorfor arbeidet Paulus så hardt?
  6. Hva ønsket Paulus for menighetene i Kolossai og Laodikea?
  7. Hva var Guds mysterium, ifølge Paulus?
  8. Hva sa han om dåpen?
  9. På hvilken måte var korsfestelsen en triumf?
  10. Paulus advarte dem mot å bli slaver av andres rent menneskelige regler, hva sa han om det?
  11. På hvilken måte skulle de leve, ifølge Paulus?
  12. Paulus henvendte seg til ulike grupper i menigheten – hvem var de, og hva var budskapene til dem?
  13. Hva var det siste Paulus nevnte i brevet før han avsluttet med hilsningene?

Ressurser til Kolosserbrevet

Video (engelsk): The Bible Project: Colossians

Filipperbrevet

Introduksjon:

Filipperbrevet ble, som Efeserbrevet, skrevet av Paulus mens han var i fangenskap i Roma rundt år 62. Filippi var en viktig romersk koloni i Makedonia, og stedet hvor Gud hadde ledet dem til gjennom å gi Paulus et syn. Forretningskvinnen Lydia hadde lyttet til Paulus’ undervisning ved elvebredden, og hadde kommet til tro (Apg. 16:14). Dette var også byen hvor Paulus og Silas var blitt kastet i fengsel, og hvor et jordskjelv fikk dørene til å springe opp. Fangevokteren ble frelst sammen med hele sin familie da Paulus forkynte evangeliet for dem, og dagen etter ble de satt fri. I brevet til menigheten gjør Paulus klart hvor glad han er i dem, og at han ber for dem. Han oppfordrer dem til å holde fast på det de har lært, vokse stadig i modenhet og holde fast på tro, glede og takknemlighet. Han ber dem inntrengende å bevare evangeliet rent, og ikke å la seg presse av «skamskjærerne», de som dro rundt i menighetene for å pålegge kristne å omskjære seg. Filipperbrevet er det store gledes-brevet.

Lesespørsmål:

  1. Hva var det Paulus ba for dem om?
  2. Hvordan kunne de gjøre Paulus virkelig glad?
  3. Hva sa Paulus og Timoteus og Epafroditus?
  4. Hva var det Paulus stadig minnet dem om til deres eget beste?
  5. Paul hadde forandret syn på hva som var viktig i livet – hva sa han om det?
  6. Paulus forklarte at han fokuserte på en eneste ting, hva var det?
  7. Hva burde de konsentrere tankene om, ifølge Paulus?

Ressurser til Filipperbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Philippians

 

Efeserbrevet

Introduksjon:

Efeserbrevet ble skrevet av Paulus i år 62, altså rundt 14 år etter brevet til Galaterne. På denne tiden satt Paulus fortsatt i husarrest i Roma (Apg. 28, Ef. 3:1). Efesos var en stor og viktig handelsby, hovedstad i den romerske provinsen kalt Asia, og en kulturell smeltedigel med en lokal befolkning som var blandet opp med mange ulike innvandringsgrupper. Disse hadde med seg sine skikker, levemåter og trossystemer. Selv om det var religiøs frihet var alt under streng kontroll av romerske myndigheter, støttet av en suveren militærmakt. Uro, opprør og lovløshet ble straffet hardt. Paulus oppholdt seg i byen i over to år i perioden fra år 52 til 55. Først hadde han undervist i synagogen i tre måneder, og deretter i Tyrannus’ skole i to år (Apg. 8:9-10). Mange som kom tilreisende til byen hadde hørt Paulus’ undervisning. Uvanlige under hadde skjedd gjennom ham, og mange var blitt nysgjerrige. En bølge av vekkelse gikk etter hvert gjennom byen; mange vendte om fra magi og spådomskunster for å ta imot Jesus som frelser og Herre. Nyomvendte kristne brant offentlig magi-bøker verdt mange millioner av kroner som respons på Guds kall (Apg. 19:19). Paulus’ tjeneste bestod i forkynnelse og undervisning, samtaler, veiledning og forbønn for sykdom. Menigheten i Efesos vokste kraftig, men Paulus måtte etter hvert forlate byen på grunn av trusler og motstand fra forretningsfolk og andre som ble nervøse av fremgangen. Paulus sendte senere Timoteus og andre for å besøke dem. Ifølge tidlige kirkehistorikere flyttet apostelen Johannes hit fra Jerusalem sammen med Jesu mor, Maria, rundt år 67. Han ville antagelig bringe henne i sikkerhet bort fra det jødiske opprøret som vokste frem i Judea. Opprøret kom kort tid senere, og endte med massakrer og ødeleggelse av tempelet i Jerusalem i år 70. Det var antagelig fra Efesos at Johannes skrev sitt evangelium knapt 20 år senere.

Lesespørsmål:

  1. Hva hadde Gud planlagt helt fra før han skapte verden?
  2. Hva gikk Guds mysterium som nå var blitt avslørt ut på?
  3. Paulus ba for dem – om hva?
  4. Hva betyr det å være forenet med Kristus?
  5. Hvilket oppdrag var det Gud hadde gitt til Paulus?
  6. Hvordan kunne Jesus bo i hjertene deres?
  7. Hvordan burde de være mot hverandre?
  8. Hvilke gaver var det Jesus ga til menigheten?
  9. Hvordan burde en etterfølger av Jesus leve?
  10. Hva skrev han om å stå imot fienden?

Ressurser til Efeserbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Ephesians

 

Galaterbrevet

Introduksjon:

Galaterbrevet ble skrevet av Paulus til de kristne i den romerske provinsen Galatia (som ligger i dagens Tyrkia), sannsynligvis i år 48. Paulus hadde en evangeliseringskampanje i Sør-Galatia i årene 47-48, og det kjente apostelmøtet i Jerusalem (Apg. 15) skjedde i løpet av årene 48-49. Utgangspunktet for brevet var at flere i Galatia hadde begynt å vende seg mot ham på grunn av påvirkningen de fikk fra andre forkynnere. Paulus hadde innprentet i dem at forsoningen med Gud og det nye livet var basert utelukkende på Jesu oppfyllelse av loven, ikke deres egen. Gud hadde frikjøpt dem fra loven ved Jesu perfekte syndoffer på korset; de var døde med Kristus, og reist opp med Kristus til et nytt liv for Gud basert på nåde. Ved å vende seg til den jødiske loven forkastet de i praksis Guds nåde (se 5:4). Menighetene i Galatia ble urolige, forvirret og splittet på grunn av den nye læren. Antagelig var lærerne det er snakk om jødiske kristne fra Jerusalem. De påla de greske kristne å følge Moseloven og la seg omskjære. Motivet for lærerne var antagelig å unngå press og forfølgelse fra andre jøder ved å hevde av at de tross alt konverterte hedninger til jødedommen (se 6:12-13). Da de greske kristne hørte opplesning fra GT og argumentene ut fra Moseloven ble mange av dem overbevist, og de lot seg omskjære. Paulus var fortvilet over at mange så lett lot seg lure vekk fra friheten som Jesus hadde kjøpt for dem med sitt eget blod. Han kritiserte de falske lærerne skarpt, og fordømte læren deres som destruktiv og en motarbeidelse av Gud. For oss er brevet en fantastisk gjennomgang av den store forskjellen på nåde og fortjeneste i vår relasjon til Gud.

Lesespørsmål:

  1. Hvordan begrunner Paulus sin autoritet som apostel?
  2. Hva sa Paulus om å leve for mennesker og å leve for Gud?
  3. Paulus skrev om hva som skjedde etter omvendelsen. Hva fortalte han?
  4. Hvorfor reiste Paulus til Jerusalem sammen med Barnabas og Titus?
  5. Hvorfor hadde Paulus protestert overfor Peter, og hva hadde Paulus sagt til ham?
  6. Paulus skrev om et alvorlig problem han hadde hørt om i menigheten – hva var det?
  7. Hvordan forklarte Paulus forskjellen mellom å leve etter Moseloven og å leve i tro til Jesus?
  8. Hvor ble egentlig loven gitt av Gud?
  9. Hva skjedde da Paulus først forkynte evangeliet for dem?
  10. Hva sa Paulus om Isak og Ismael?
  11. Omskjærelsen var ikke viktig, skrev Paulus. Hva var det som var viktig?
  12. Hvilke frukter kommer av å følge menneskelig lyst, og hvilke kommer av å følge Åndens lyst?
  13. Hva er Kristi lov?

Ressurser til Galaterbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Galatians

 

Korinterbrevene

Introduksjon:

Første brev til korinterne ble skrevet av Paulus rundt årene 53-55 etter Kristus. Han oppholdt seg da i Efesos (1.Kor 16:8,19). To hendelser som ble nevnt i brevet gjør det mulig å datere det ganske nøyaktig. Det ene omhandlet utvisningen av jøder fra Roma i år 49, og utnevnelsen av Gallio som guvernør i Akaia i år 51.

Populærkulturen i Korint hadde forfalt moralsk flere måter, som i Efesos og på Kreta, og Paulus underviste i menighetene som fantes der. Han snakket om å leve hellige liv, annerledes i forhold til verden omkring, og å la seg styre av Den hellige ånd og leve for Guds rike, ikke for seg selv.

Menigheten i Korint hadde skrevet et brev til Paulus der flere spørsmål ble tatt opp (1.Kor 7:1, 25, 8:1, 12:1, 16:1). Han besvarte spørsmålene etter tur, og tok også selv opp temaer som han mente var aktuelle. Han lærte dem om Guds sanne visdom som er annerledes enn verdens, om å holde sammen og styrke hverandre, viktigheten av å leve rent og hellig, å kjenne Skriftene, det å ha en rett holdning til nattverden, funksjonene i menigheten som er Jesu kropp, troverdigheten i rapportene om oppstandelsen, og om gaven som ble samlet inn til menigheten i Jerusalem. Brevet viser klart at menighetsliv ikke er noen dans på roser. Det er en åndelig familie med alle slags hjemlige problemer og utfordringer, men også et sted for vekst og modning gjennom Guds disiplinering og nåde.

Paulus underviser dem med en fars kjærlighet og autoritet – sterkt og klart, med visdom og veiledning. Han gir oss her et godt eksempel på menighetslederskap.

Det andre brevet til korinterne ble skrevet av Paulus mens han var i Makedonia i år 55 eller 56, altså er par år etter det første brevet. Paulus hadde sent Timoteus til Korint på sine vegne (Apg 19:22, 1.Kor 16:10-11), og hadde fått rapporter derfra som skapte bekymring. Det viste seg at Paulus hadde motstandere i menigheten som insisterte på en annen lære, og vant mange over på sin side. Paulus hadde besøkt dem, men han ble ikke beroliget av det han så. Han var blitt møtt med en god del skepsis, og hadde måttet reise fra dem med en dårlig følelse. Han sendte så Titus til dem med et annet brev som inneholdt en kraftig advarsel (2.Kor 2:3-4, 7:8-16), et brev vi ikke har i dag. Heldigvis godtok de fleste i menigheten advarselen, og vendte om. Den «andre» brevet til korinterne er dermed egentlig det tredje. Her får vi inntrykk av at Paulus er lettet over omvendelsen i menigheten, og at de til slutt valgte å høre på ham. I dette brevet forklarte han mer utfyllende hvordan han tenkte, hans holdning og kjærlighet til dem, og den store betydningen av å gjenvinne relasjonene i menigheten.

Lesespørsmål til Første korinterbrev:

  1. Hvorfor sa Paulus at han alltid takket Gud for dem?
  2. Paulus hadde hørt at de kranglet. Om hva, og hva sa Paulus om dette?
  3. Hva sa Paulus om Guds visdom som var så provoserende for jødene, og så tåpelig for grekerne?
  4. Hvordan hadde Paulus presentert evangeliet for dem første gang, og hvorfor slik?
  5. Hva sa Paulus om å bygge menigheten?
  6. Paulus oppfordret menigheten å etterligne ham, på hvilken måte?
  7. Det var et tilfelle av umoral i menigheten. Hva gjaldt det, og hva instruerte Paulus dem å gjøre i saken?
  8. Et av medlemmene i menigheten hadde gått til sak mot en annen. Hva sa Paulus om dette?
  9. Hva sa Paulus om å leve et rent liv seksuelt?
  10. Hva sa han om ekteskap?
  11. Kan du oppsummere hva Paulus sa om å spise kjøtt som var ofret til avgudene?
  12. Hva sa han om en apostels rett til å motta økonomisk støtte fra menighetene?
  13. Paulus minnet dem om hva som skjedde da Israelsfolket reiste gjennom ørkenen. Hva ville han fram til?
  14. Hvilke instruksjoner fikk angående menighetssamlingene?
  15. Hva sa han om Åndens gaver?
  16. Hvordan definerte han kjærligheten, og hvilken betydning hadde den?
  17. Hva sa han om Kristi legeme?
  18. Hva underviste han om betydningen av og troverdigheten i oppstandelsen fra de døde?
  19. Paulus nevnte innsamlingen av en pengegave til de troende i Jerusalem. Hva sa han om den?
  20. Hva var hans siste instrukser i det første brevet?

Lesespørsmål til Andre korinterbrev:

  1. Hva sa Paulus om sine lidelser og prøvelser i Asia?
  2. Livene våre er som en «Kristi vellukt for Gud», sa Paulus. Hva tror du han mente?
  3. Paulus beskrev de grunnleggende forskjellene mellom den gamle og den nye måten å forholde seg til Gud på. Hva sa han om det?
  4. Vi er som skjøre leirkar som inneholder en stor skatt, skrev Paulus. Hva mente han?
  5. Paulus sammenlignet kroppen sin med et telt. Hva mente han?
  6. Hva sa Paulus om sin tjeneste blant dem?
  7. Hva sa han om å leve hellige liv?
  8. Paulus nevnte to typer sorg, hva var det?
  9. Hva sa han om å være givende?
  10. Paulus bad menigheten om å tåle litt galskap av ham. Hva mente han med det?
  11. Gud hadde sagt til ham at hans nåde var nok for ham, og at kraften fullendes i svakhet. Hva tror du han mente med det?
  12. Hva var Paulus opptatt av før han skulle besøke dem for tredje gang?
  13. Hva var den siste oppmuntringen i det andre brevet?

Ressurser til korinterbrevene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 Chorintians

Video (engelsk): The Bible Project: 2 Chorintians