Introduksjon til Titus:
Paulus skrev til Titus en gang i årene 62-64, antagelig etter at han var blitt løslatt fra husarrest i Roma, og mens han var på tur til Nikopolis på vestkysten av Hellas (se 3:12).
Paulus har tydeligvis startet flere menigheter på Kreta sammen med Titus (en fjerde misjonsreise som ikke er beskrevet), og har etterlatt ham der for å få ting i orden før han reiste etter Paulus. Hensikten med brevet var å gi fullmakt til Titus, og å instruere ham når det gjaldt tilsynet med menighetene på Kreta.
Så hvem var Titus? Han var en nær medarbeider til Paulus helt fra starten av hans tjeneste (se Gal 2:1). Han var en gresk kristen som var kommet til tro gjennom Paulus (Tit 1:4), og han var ikke blitt omskåret (Gal 2:3). Titus besøkte blant annet menigheten i Korint på vegne av Paulus (se 2.Kor 7:6-7, 13-14, 8:6, 16-17 og 23).
Paulus minnet Titus på de instruksjonene han hadde gitt ham før de skilte lag:
-
- Titus skulle ta seg av tilsynet med menighetene på Kreta.
- Innsette eldste og diakoner.
- Opprette god orden og ledelse i menighetene.
De nye menighetene på øya hadde stort behov for å lære hvordan det nye kristne livet skulle leves. Kulturen på Kreta var kjent for å være temmelig umoralsk, se 1:12, sitat fra den berømte greske filosofen Epimenides som levde på Kreta rundt 500 år tidligere. (Epimenides er for øvrig også knyttet til ‘alteret for en ukjent gud’ i Aten, se Apg 17:23). Menighetene var blitt forvirret og urolig av falsk undervisning, bl.a. om jødiske myter, renhetsbud, slektstavler, osv. (1:14-15, 3:9) Titus fikk beskjed om å advare de som drev med slikt prat. Hvis de nektet å høre på ham så skulle han bryte med dem.
Når var egentlig Paulus på Kreta? Apostlenes gjerninger sier jo ingen ting om en misjonsreise dit. Den eneste gangen vi leser at Paulus var på Kreta var under et kort “bakkeopphold” nær Lasea (Apg 27:8) mens han var underveis til Roma som fange. Han hadde neppe noen mulighet til å starte en menighet da. Som nevnt dro Paulus sannsynligvis til Kreta etter at han først var blitt løslatt fra fangenskap i Roma. Flere medarbeidere var med på denne misjonsreisen, blant andre Titus. Paulus fikk ikke lang tid i frihet. Kanskje bare et par år etter brevet til Titus ble skrevet ble han arrestert av romerne igjen, og denne gang fikk han dødsdom. Da skrev han blant annet det andre brevet til Timoteus.
Innholdet i brevet til Titus
-
- Hilsen til Titus: Bekreftelse av relasjonen. (1:1-4)
- Oppdraget: Sette ting i orden og innsette eldste på Kreta. (1:5) Kriterier for valg av eldste. (1:6-9)
- Styre menigheten: Stoppe vranglære. (1:10-16)
- Undervise: Fokus: Gud nåde som oppdrar mennesker (2:1-14)
-
-
- Grupper i menigheten: Eldre menn, eldre kvinner, unge kvinner, unge menn og slaver (doulos). [Merk inndelingen! Ikke etnisk, kulturell, språklig, sosialt nivå, osv.]
- Underordne seg myndighetene. [Merk at kristne skal være positive til myndighetsordningen.]
- Være forsonlige.
- Vende seg bort fra å følge verdens gudløshet og lyster (gr. «epithumeô», lyst, begjær, å lengte etter. Se f.eks. Luk 22:15 og Rom 7:7, 1. Joh 2:16-17.) Advarselen lå i å bli bundet til den falne, midlertidige verden slik at man gikk glipp av den kommende, varige verden.
- Vi er ikke frelst ved gjerninger, men vi er frelst til å gjøre gode gjerninger (2:14, 3:8, 3:14).
-
Om gjenfødelse og fornyelse (se 3:5): Vi blir frelst gjennom gjenfødelsens renselse og fornyelsen av Den hellige ånd. (ESV) Han vasket bort våre synder i gjenfødelsen og fornyelsen fra Den hellige ånd. (NLT) Han frelste oss gjennom gjenfødelsens bad og fornyelsen fra den Hellige ånd. (NIV)
Oppsummeringspunkter fra Titus-brevet:
-
- Evangeliet forandrer livet til folk.
- Livsførselen viser om man kjenner Gud eller ikke.
- Menigheten skal ledes av gode forbilder.
- Den kristnes liv er et vitnesbyrd for andre.
- Gode gjerninger kommer som en frukt av evangeliet.
- Vranglære må konfronteres og håndteres i menigheten.
- Guds nåde oppdrar oss i hvordan vi skal leve.
Lesespørsmål til Titus:
- Hva ble Paulus sendt for å gjøre, ifølge dette brevet?
- Hva var Paulus sin instruks til Timoteus?
- Hvem kunne ha en eldste-funksjon?
- Paulus skrev om eldre menn og kvinner, om yngre menn og slaver. Hva sa han?
- Hvilken holdning skulle de ha til myndighetene?
- Paulus advarte mot å sløse med tida. Hva mente han?
- Hvordan skulle de takle mennesker som skapte splittelse blant dem?
Introduksjon til Filemon:
Paulus skrev et personlig brev til Filemon mens han var i husarrest i Roma rundt år 60-62. Filemon må ha vært en velstående mann, og han tilhørte menigheten i Kolossæ. Han kan ha vært en av de mange som tok imot evangeliet etter å ha hørt Paulus undervise i Efesos ti år tidligere. Paulus underviste daglig i over to år i Efesos, og mange tilreisende kom for å høre ham. I brevet kommer det frem at Filemon hadde en slave, Onesimus, som hadde flyktet fra ham og søkt lykken i Roma. Utrolig nok hadde den rømte slaven truffet på Paulus, som var en god venn av den samme Filemon. Ved å høre Paulus forklare evangeliet kom han til tro, og han tok imot Jesus som sin nye Herre. Onesimus ble til stor hjelp og glede for Paulus i fangenskapet. Det er tydelig at Paulus var blitt glad i ham, og gjerne ville beholde ham der. Både Paulus og Onesimus valgte imidlertid gjøre det de trodde var rett i situasjonen, og det var at Onesimus reiste tilbake til Filemon for å gjøre opp for seg. Paulus sendte med ham et brev der han ba Filemon tilgi Onesimus, og ta imot ham som en bror. Det er et vakkert brev som forteller oss mye om Paulus som person.
Lesespørsmål til Filemon:
- Hvem skrev Paulus dette brevet til, og hvorfor?
- Hvorfor ville ikke Paulus beholde Onesimus sammen med seg, selv om han trengte ham?
Introduksjon til Judas:
Judas og Jakob var to av sønnene til Josef og Maria, og de var dermed Jesu yngre brødre (biologiske halvbrødre). Jakob ble en leder for menigheten i Jerusalem, mens Judas også synes å ha blitt en viktig kristen leder; vi vet ikke mye om ham.
Han skrev antagelig sitt brev i årene 64-66, og brevet var trolig ment spesielt for jødiske kristne. Problemene Judas tok opp i sitt brev hadde også Peter tatt opp i sitt andre brev. Kanskje kjente Judas til dette brevet. Problemet var falske kristne som kom inn i menighetene. De fremmet vranglære, tilsynelatende basert på en slags «profetiske drømmer» som de refererte til. Disse folkene nektet å underordne seg andre, de var respektløse og livet deres var forurenset av synd. De må ha vært ganske karismatiske og overtalende ettersom apostlene ble alarmert av det som skjedde.
Den rike bildebruken og spissformuleringene hos Judas minner om profetenes advarsler i GT, og refererer til flere advarende hendelser fra historien. Både Paulus, Peter, Jakob, Johannes og nå Judas hadde understreket i sine brev hvor viktig det var for menighetene å stå imot det stadige presset om å godta et annet evangelium. Formålet med evangeliet og nåden fra Gud er alltid å bringe mennesker til omvendelse, lydighet og tro på Kristus – til Guds ære. Advarslene er like aktuelle i dag.
Judas følte seg tvunget til å sende dem noen formanende ord om å kjempe (anstrenge seg) for å bevare troen. Hvorfor? Fordi folk i menigheten misbrukte Guds nåde til å leve utsvevende, og de fornektet til og med Guds og Jesu herredømme (v.4). De brukte egne syner som en unnskyldning for å vike av, de gjorde kroppen uren, de foraktet myndigheter og de spottet høyere makter (v.8).
Lesespørsmål til Judas:
- Hvem var Judas?
- Hvorfor skrev han dette brevet?
- Judas nevnte tre eksempler på hvordan Gud straffer synd. Hvilke eksempler?
- Hva var det med Kain, Bileam og Korah?
- Judas brukte seks forskjellige eksempler på hvordan forførere opererer i menighetene. Hva sa han om dette?
- Judas minnet dem på hva Jesus sa om dette problemet. Hva var det?
- Hvordan skulle de ta seg av saken?
Ressurser til Titus, Filemon og Judas:
Video (engelsk): The Bible Project: Titus
Video (engelsk): The Bible Project: Philemon
Video (engelsk): The Bible Project: Jude