Johannes-evangeliet – Bare Bibelen

Introduksjon:

Johannes var sønn av fiskeren Sebedeus fra Galilea, og var en yngre bror av Jakob. Begge disse brødrene ble kalt av Jesus mens de var i arbeid sammen med faren sin (Mk 1:19-20).

Johannes var en av Jesu nærmeste disipler, kanskje den aller nærmeste. Flere ganger var han sammen med Jesus på spesielle hendelser – som da en liten jente ble vekket til live etter at hun døde av en sykdom (Mk 5:37), da de så Jesu herlighet under en fjelltur (Mk 9:2), da Jesus snakket med dem på Oljeberget om fremtiden for Jerusalem (Mk 13:3), da Jesus var i dødsangst i Getsemane-hagen før han ble arrestert (Mk 14:33), da Jesus ble forhørt hjemme hos Kaifas (Joh 18:15), ved Jesu kors (19:26), da Jesu død ble bekreftet (19:35), og han var den første apostelen som så inn i den tomme graven (20:5). Johannes ble kalt «den disippelen Jesus elsket» i dette evangeliet (13:23, 19:26, 20:2, 21:7 og 21:20 + 24), og han var den som fikk ansvar for å ta seg av Maria, Jesu mor.

På det store maleriet i Milano som heter «Nattverden» og er malt av Leonardo da Vinci fremstilles Johannes som en litt sart, feminin skikkelse. Dette stemmer dårlig med bibelens fremstilling. Markus skriver at Jesus ga Johannes og broren Jakob et arameisk tilnavn, boanerges, «tordensønner». Hvorfor det? Vi får noen hint hos Markus og Lukas: Johannes ville hindre en mann som drev ut onde ånder i Jesu navn uten å være i følge med dem. Jesus ga Johannes beskjed om å la ham være (Mk 9:38). Johannes og Jakob foreslo å befale ild fra himmelen om å utslette en samaritansk landsby som ikke ville gi dem husly. Jesus irettesatte dem. (Lk 9:51-56) Johannes var en temperamentsfull yrkesfisker fra Galilea.

Johannes hadde overraskende gode kontakter. Han kjente den mektige øverstepresten og saddukeeren Kaifas personlig. Kaifas var blitt utpekt av romerne til embetet, og hadde overtatt etter sin svigerfar Annas, som han samarbeidet med. Kaifas var øversteprest i Jerusalem i nesten 18 år – lengre enn noen andre, ifølge historikeren Josefus. Da Jesus skulle avhøres fikk Johannes følge med inn. Han sørget også for at Peter fikk komme innenfor porten (18:14-16).

Ifølge senere kilder flyttet Johannes til Efesos i år 67 for å bringe den aldrende Maria i sikkerhet da et jødisk opprør startet året før. Opprøret spredte seg til Jerusalem, og tre legioner med romerske soldater ble mobilisert under ledelse av general Vespasian for å slå ned opprøret. Jesus hadde ca. 35 år tidligere advart disiplene mot at en hær ville beleire Jerusalem (Lk 19:41-44, 21:5-24). Beleiringen startet i mars i år 70. General Titus hadde da overtatt kommandoen over soldatene etter sin far Vespasian, som hadde reist til Rom for å bli innsatt som ny keiser. Etter fem måneders beleiring var det blitt en forferdelig nød innenfor bymurene, med hungersnød og totalt sammenbrudd av lov og orden. På grunn av Jesu advarsel klarte imidlertid de fleste kristne å flykte fra byen før beleiringen ble fullført. Mange slo seg ned i Pella, øst for Jordan. Dette ble den andre store bølgen med spredning av kristne siden drapet på Stefanus (Apg.7). Da de romerske troppene brøt seg inn i Jerusalem den 30.august i år 70 gikk de voldsomt til verks, og tusenvis ble drept. Byen ble utplyndret, og jødenes tempel ble fullstendig rasert for andre gang i historien, slik Jesus hadde forutsagt. (Babylonerne hadde ødelagt det første tempelet 656 år tidligere.) Tempelet har siden aldri blitt gjenreist i stein, men bare som Jesu legeme med levende steiner (se 2:19-22). Jesus representerer oppfyllelsen av tempelets egentlige funksjon og hensikt. Jesu oppstandelse ble starten på en ny tid, en ny pakt og et nytt prestedømme (se Hebr 2-10).

Johannes var trolig den eneste av de tolv apostlene som ikke ble drept. Han ble for en tid forvist til Patmos som en gammel mann. Patmos er en liten, gresk øy øst i Hellas, nært Tyrkia. Der skrev han blant annet Åpenbaringsboken (Åp 1:9).

Johannes hadde to studenter som senere ble kjente menighetsledere, nemlig Ignatius og Polykarp. Begge disse er kjent fordi de skrev mye til menighetene, og underviste i tråd med det de hadde lært av Johannes. Begge refererte til de andre evangeliene og brevene som hellige skrifter. Dette beviser at det meste av dokumentsamlingen i NT var kjent allerede i de første menighetene. Begge var mye engasjert i arbeidet med å tilbakevise falsk lære som truet med å spre seg i menighetene.

Johannes’ evangelium starter med å identifisere Jesus som «Logos», på norsk «Ordet», noe som i vid betydning står for den universelle orden – det som skaper kosmos, et ordnet system, ut av kaos. I dag snakker vi gjerne om naturlover, og hvordan energi, stoff, rom og tid er bundet sammen i et svært finjustert, systemisk samspill – fra subatomisk til astronomisk nivå. Samme sofistikerte orden finner vi igjen i biologien, kanskje i enda større grad. Systemene er gjennomsyret av informasjon og konstruksjon, og peker tydelig mot en transendent og intelligent kraft. Ordbruken til Johannes er interessant, for ledende greske filosofer hadde lenge snakket om Logos som en skapende og rasjonell kraft, blant annet Herakleitos (540-480 år f.Kr.) og Platon (427-347 år f.Kr.). I gamle Kina snakket man på lignende måter om «tao» og i India om «dharma». Mennesker som observerer og tenker aner intuitivt at det er en orden i naturen, og en Skaper står bak skaperverket (Rm 1:19-20). Ved å bruke ordet «logos» kobler Johannes an til den greske tankeverdenen, og sier: «Dette Logos som dere fornemmer er faktisk Jesus Kristus, som er ett med Skaperen. Han er verdens frelser, som kommer fra jødene. La meg fortelle om ham så dere kan tro på ham.»

Johannes utdyper Jesu guddommelighet med å si at alt som eksisterer er skapt ved Jesus, gjennom ham og til ham. Allerede fra de første versene fastslår altså Johannes at Jesus er Guds Sønn, og ett med Gud. Dette er et hovedtema i hans evangelium, nemlig at Jesus kommer fra Gud Far, og at han er både menneskesønnen, Guds sønn og Messias. Jesus representerer den Allmektige Gud, og er selve redningen som Gud Far sendte for å løse menneskene fra sitt store problem etter fallet, nemlig den moralske skylden, adskillelsen og fremmedgjøringen fra Skaperen. Jesus bekreftet sin rolle gjennom sine «jeg er»-utsagn, blant annet når han sier «jeg er sannheten, veien og livet» (14:6). Jesus sier altså ikke bare at han snakker sant, men at han er sannheten, ikke bare at han kan vise veien, men at han er veien, osv. De syv «jeg er»-utsagnene til Jesus er typiske for Johannes-evangeliet.

Johannes har ikke mange mirakler og lignelser sammenlignet med de andre tre evangeliene, men har desto mer undervisning, dialoger og debatter. Han skrev sitt evangelium sist av de fire, og i en annen stil enn dem. Historikerne mener evangeliet ble skrevet en gang i årene 85-95 mens Johannes trolig var i Efesos, og mens keiser Domitian (år 81-96 e.Kr.) regjerte i Romerriket. Peter, Paulus og de andre apostlene var blitt drept sammen med hundrevis av andre (kanskje tusenvis) gjennom nådeløs forfølgelse fra romerske myndigheter. Dette var også etter at Jerusalem og tempelet der var blitt ødelagt av romerne.

Hensikten med å skrive evangeliet var å overbevise leserne om at Jesus virkelig er den Messias som Gud hadde lovet (20:30-31). Johannes avsluttet sitt evangelium med å forsikre leseren om at hans vitnesbyrd var sant. Han skrev her i tredje person («han»), og ved også å skrive «vi» inkluderte han sine felles vitner til det de hadde sett og hørt (21:24). Enhver leser blir dermed utfordret til å ta et eget trosstandpunkt: Godtar du på rapporten fra Johannes, og hva betyr dette for deg?

Lesespørsmål:

Hva sies her om Gud, Ordet og Jesus?
Hva sier Johannes Døperen om Jesus?
Fortell om hvordan Jesus traff disiplene Andreas, Simon, Filip og Natanael.
Jesus gjorde syv spesielle under og tegn før han stod opp. Hva var de to første?
Nikodemus kom til Jesus i hemmelighet. Hva skjedde?
Hva var forbindelsen mellom kobberslangen og Jesus?
Fortell historien om da Jesus møtte en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn.
En invalid man ved Bethesda-dammen møtte Jesus der. Fortell historien.
Hvorfor forfulgte de jødiske lederne Jesus?
Jesus gav folk fem grunner til at folk burde tro på ham. Hvilke?
Folk spurte Jesus: «Hva skal vi gjøre?» Hva svarte Jesus?
Jesus sa «jeg er livets brød». Hva mente han?
Hvilke andre «jeg er» – beskrivelser ga Jesus om seg selv?
Den siste dagen av feiringen ropte Jesus noe til folket. Hva var det?
Noen brakte ei dame til Jesus som var tatt for utroskap. Hva skjedde?
Hva sa Jesus om virkelig frihet?
Jødene kalte Abraham for sin far. Hva sa Jesus til det?
Hvordan beskrev Jesus sitt forhold til Far?
Flere ganger tok folk opp steiner for å kaste på Jesus. Hvorfor?
En blindfødt mann møtte Jesus. Fortell historien.
Hva sa Jesus om den gode hyrde?
Fortell historien om Lasarus.
Marta var en smule frustrert over søstera si. Hva skjedde?
Hva skjedde da Jesus kom ridende inn i Jerusalem?
Hva var poenget med lignelsen om hvetekornet?
Fortell historien om da Jesus vaska disiplenes føtter.
Hva sa Jesus om Talsmannen?
Hvorfor åpenbarte Jesus seg for disiplene og ikke for verden?
Hva sa Jesus om vintreet?
Hva sa han om kjærlighet?
Hvordan forberedte Jesus disiplene på det som skulle skje med ham?
Hva skjedde under det siste kveldsmåltidet?
Hvordan kunne verden gjenkjenne dem som sanne disipler av Jesus?
Etter at Jesus var korsfestet ville en soldat sjekke om han virkelig var død. Hva skjedde?
Hva skjedde da Jesus ble begravet?
Etter Jesu oppstandelse viste han seg for disiplene. Hva skjedde med Tomas?
Senere en morgen møtte Jesus syv disipler på stranda. Hva skjedde?
Hva snakket Jesus og Peter om etter frokosten den dagen?