Første Samuelsbok

Introduksjon:

Første Samuelsbok introduserer en ny periode i Israels historie, nemlig kongetiden, som startet med innsettelsen av Saul som konge i år 1050 f.Kr. Kongetiden varte i rundt 470 år, og var en turbulent tid liksom dommertiden. Israel hadde bare tre konger før landet ble splittet i år 930 i et sør-rike og et nord-rike. De tre kongene var Saul, David og Salomon. Siden hadde sør-riket Juda, med Jerusalem som hovedstad, 21 konger i løpet av 344 år. Perioden endte med Jerusalems fall i 586 f.Kr. Nord-riket, med Samaria som hovedstad fra år 878, hadde 19 konger i løpet av 220 år inntil landet ble erobret av assyrerne og befolkningen deportert rundt år 710 f.Kr.

I denne boken leser vi om hvordan Samuel ble en svært betydningsfull prest, profet og dommer i Israel. Profeten Samuel lærte tidlig å gjenkjenne Guds stemme. Han var hjelpegutt hos presten Eli, og bare et barn da Gud talte til ham første gang. Eli var en høyt respektert prest og dommer i Israel, men ble refset av Herren fordi han lot sønnene sine drive med umoral og svært dårlig oppførsel som prester. Det er underlig å se hvordan Samuel etter hvert fikk de samme problemene med sine egne sønner. Da Samuel på sine eldre dager utnevnte sønnene sine til dommere i landet, så kom folkets ledere med krav om å få en konge slik de andre folkene hadde. De hadde nemlig ingen tillit til Samuels sønner etter flere tilfeller av korrupsjon. Konge-kravet var ikke en løsning som Herren likte, men han lot dem få det slik de ville. Han utvalgte Saul, et kongsemne fra Benjamin-stammen som hadde gode forutsetninger for å være konge, men som også hadde visse svakheter. Han kunne blant annet være altfor impulsiv, han kunne gå ut over sine fullmakter, bli sykelig sjalu og ha plutselige humørsvingninger. Saul forsøkte å ignorere eller takle sine svakheter alene uten å ta imot Herrens hjelp, noe som etter hvert diskvalifiserte ham fra å regjere.

Etter at Saul hadde regjert i om lag 25 år, altså rundt år 1025 f.Kr, sendte Herren profeten Samuel til Juda-stammen for å salve en gutt, David, Isais sønn, til konge. Det skulle imidlertid gå mange år og bli mye dramatikk før han kom inn i sin kongetjeneste; hele 15 år gikk før han ble konge i Juda, og ytterligere 7,5 år gikk før han ble konge over hele Israel.

I Første Samuelsbok finner vi flere kjente historier, blant annet den berømte historien om da unge David møtte Goliat på slagmarken. Man regner med at dette skjedde rundt år 1020, altså 5 år etter at han ble salvet. Han hadde da allerede hatt flere opplevelser med Guds ledelse og hjelp, noe som ga ham stort mot i møte med filisterne.

I løpet av Sauls og Davids regjeringstid etablerte Israel seg som en sterk nasjon i det nye landet. Under Salomo, Davids sønn, opplevde Israel en lengre periode med stabilitet og fred, og sterk økonomisk fremgang. Davids og Salomos regjeringstid regnes selv i dag for å ha vært høydepunktet i Israels historie – en tid med rikdom, fred og stabilitet både åndelig og materielt. Både Samuelsbøkene, kongebøkene og krønikebøkene gir oss mange detaljer fra kongeperioden. Vi får et bredt spekter av hendelser og et stort persongalleri vi kan lære av, på godt og ondt.

Lesespørsmål:

  1. Hva var historien om Hannah?
  2. Elis sønner sviktet Gud grovt. Hva gjorde de?
  3. Hvorfor refset Herren Eli?
  4. Hva sa Herren til gutten Samuel?
  5. Hvordan døde Eli og sønnene hans?
  6. Hvordan og hvorfor ble Arken returnert til Israel?
  7. Hva skjedde i Mispa?
  8. På hvilke fire geografiske steder var det Samuel var dommer for israelittene?
  9. Hva gjorde Samuels sønner galt?
  10. Hvorfor forlangte folket å få en konge?
  11. Hvordan svarte Gud da Samuel la frem dette kravet?
  12. Hvordan møttes Samuel og Saul første gang?
  13. Hvilke instrukser fikk Saul av Samuel?
  14. Hva kom følgende ordtak av: «Er også Saul blant profetene?»
  15. Hva skjedde da Saul skulle innsettes som konge?
  16. Hva forlangte Ammonittene av folket i Gilead, og hva skjedde?
  17. Hva skjedde senere i Gilgal som fikk Herren til å angre på at han hadde innsatt Saul som konge?
  18. Hvorfor måtte krigerne redde Jonatan fra å bli drept av sin egen far?
  19. Hva skjedde den neste gangen Saul ikke adlød Gud?
  20. Fortell hva som skjedde da David ble salvet til konge.
  21. Hvordan møttes Saul og David første gang?
  22. David kom med mat til brødrene sine, og hørte Goliat utfordre Israel. Hvordan reagerte han?
  23. Hvordan var forholdet mellom David og Jonatan?
  24. Hva fikk David til en dag å spise innviet brød fra Tabernaklet?
  25. Hva gjorde Saul med prestene i Nob, og hvorfor?
  26. Hva skjedde ved hulen i En-Gedi?
  27. Hva var historien om Nabal og Abigajil?
  28. Hva skjedde da David sparte Sauls liv for andre gang?
  29. David bodde blant Filisterne en periode. Hvor, og hvor lenge?
  30. Hva var forholdet mellom David og Gat-kongen Akisj?
  31. David ga krigerne en ny regel etter slaget mot amalekittene, hva var det?
  32. Hva skjedde da Saul og Jonatan døde?

Ressurser til Første Samuelsbok:

Video-opptak av Børges undervisning fra samuelsbøkene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 Samuel

Dommerne og Rut

Introduksjon til Dommerne:

Dommerperioden startet rundt 1376 f.Kr.* og varte om lag 320 år inntil kongenes tid begynte i Israel. Folket hadde etablert seg i det nye landet, og mange år var gått. Josva var død, og det samme var hele den generasjonen som hadde kjempet for landet sammen med ham.

Generasjon etter dem var ikke av samme kvalitet, og Israel forfalt. Perioden var preget av indre forvirring og ytre angrep. En gjentagende beskrivelse av tilstanden var «i de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde som han selv fant for godt» (17:6, 19:1, 21:25). Israel var blitt svakt, og stadig ble de utsatt for overgrep og undertrykkelse fra sine fiender. Mangel på visjon, og mangel på samhold og hengivenhet til Gud førte til all slags uorden, splid og åndelig mørke.

Denne boken om dommernes tid forteller hvordan Gud brakte folket hjelp ved å reise opp juridisk og militært lederskap. Dommerne fikk orden på uenighet og uoppgjorte forhold i folket, og gjennom tilliten som utviklet seg fikk de samlet folket til felles innsats mot fienden. Israel samlet seg og gikk til angrep mot undertrykkerne, og Gud hjalp dem. På denne måten fikk Israel lange perioder med fred og fremgang. Et typisk mønster var imidlertid at når dommeren ble gammel og døde, så falt folket tilbake til sine gamle synder. Så fikk fienden igjen overtaket, og problemene tårnet seg opp på nytt (se Dom 2:18-19). Stadig måtte Gud kalle nye dommere for å hjelpe dem. Hele 12 dommere ledet folket i løpet av de 320 årene denne perioden varte. Den første dommeren var krigshelten Otniel (Jos 15:17, Dom 1:13). Han ledet israelittene til fred i 40 år. En kvinnelig dommer som også var profet, Debora, ledet folket inn i en like lang periode med fred og fremgang.

(*Tidfestet i “Chronological Life Application Study Bible”, s.375, basert på New Living Translation (NLT) utgitt av Tyndale.)

Lesespørsmål

Dommerne:

  1. Hvem var Adoni-Besek?
  2. Flere av Israels stammer fullførte ikke oppdraget som Gud hadde gitt dem i det nye landet – hva var det de ikke gjorde?
  3. En engel fra Gud kom ut fra Gilgal, hva sa han?
  4. Hva skjedde med den nye generasjonen som vokste opp etter Josva?
  5. Gud fikk dommere til å stå fram blant folket – hva var deres oppdrag?
  6. Hvem var Otniel, og hva gjorde han?
  7. Hvem var Ehud, og hva gjorde han?
  8. Hva var historien om Debora?
  9. Hvordan døde den kanaanittiske hærføreren Sisera?
  10. Hvem fikk ros og hvem fikk ris i Deboras sang?
  11. Hva var historien om Gideon og midjanittene?
  12. Hva skjedde ved Sukkot og Peniel?
  13. Hvorfor ble Gideon kritisert etter at han hadde seiret?
  14. Hva gjorde Gideon som ble en felle for ham og familien?
  15. Hva var historien om Abimelek?
  16. Hvem var Jefta, og hva gjorde han?
  17. Hva var historien om Samson?
  18. Hva var historien om Mika?
  19. Hva skjedde i Gibea?
  20. Hvordan sørget israelsfolket for at Benjamins stamme ikke ble borte?

Introduksjon til Rut:

Ruts bok er fra hendelser som skjedde ved begynnelsen av dommertiden, kanskje rundt 1360 f.Kr. Vi får et gripende innblikk i samtiden gjennom historien om hvordan moabittkvinnen Rut fulgte sin svigermor Noomi tilbake til Betlehem etter at de begge var blitt enker. Rut insisterte på å forlate alt og følge henne, både for å hjelpe henne i alderdommen, og for å holde seg til den Gud hun hadde lært å kjenne. Hun ville heller leve som en fremmed moabitt i Israel enn å miste relasjonen til svigermoren Noomi og tilhørigheten til Guds folk. Ruts kjærlighetshandling gjorde henne til en viktig del av Israels historie og Guds frelsesplan.

I Betlehem ble Rut introdusert for storbonden Boas, og hun ble snart hans kone. I huset til Boas møtte Rut sin nye svigermor, en annen utenlandsk kvinne som hadde stor betydning for Israel. Boas var nemlig sønn av Rahab fra Jeriko og hennes israelske mann Salma (se Josva 2). Kanskje dette lå i bakgrunnen for Boas sin umiddelbare omsorg for Rut. Barnet som Rut senere skulle få med Boas skulle bli bestefar til David. Både Rahab og Rut er dermed fantastiske eksempler på hvordan noen som egentlig tilhørte Israels tradisjonelle fiender ved sin tro og kjærlighet likevel ble en viktig del av Guds folk og Guds plan.

Lesespørsmål

  1. Hvem var Noomi, og hvorfor bodde hun i Moab?
  2. Hva gjorde Noomi og svigerdøtrene da mennene deres døde?
  3. Hva sa Noomi om Gud i denne situasjonen?
  4. Hva skjedde da Rut og Noomi kom fram til Betlehem?
  5. Hvordan hørte Boas om Rut, og hva ble sagt om henne?
  6. Hva skjedde da de møttes første gang?
  7. Hvilket råd ga Noomi til Rut angående Boas?
  8. Hva betydde det at Boas var familiens verge og løsningsmann?
  9. Hva gjorde Boas i forhold til Rut og Noomi, og hva sa byens eldste?
  10. Rut ble oldemor til en berømt mann, hvem var det?

Ressurser til Dommerne:

Bibelundervisning fra Dommerne:

Video (engelsk): The Bible Project: Judges

Ressurser til Rut:

Video (engelsk): The Bible Project: Ruth

Josva

Introduksjon:

Året var 1406 f.Kr. Josva var sammen med Kaleb de to eneste speiderne som førti år tidligere hadde oppmuntret folket til å stole på Gud og innta landet de hadde foran seg (4.Mos 14:6-9). Nå var de blitt eneste overlevende fra den generasjonen som døde i ørkenen. Josva var ikke lenger en ung mann, men tiltroen til Herren var blitt styrket gjennom større modenhet og erfaring etter et langt liv i tjeneste. Han hadde vært som en sønn for Moses, men Moses var nå død. Josva skulle føre lederskapet videre inn i en ny og avgjørende fase. Det var en krevende oppgave, og Herren hadde derfor gitt ham et utvetydig kall, klare løfter om hjelp og sterk oppmuntring til å være modig og sterk. Da Josva ledet folket over Jordan-elven startet en lang serie med militære slag hvor de var avhengige av Herrens hjelp fra dag til dag.

Det lovede landet er ikke et bilde på himmelen, som noen kanskje tenker. I dette landet måtte nemlig Josva og israelittene drive ut fienden med makt, forbanne kulturen de møtte der, og stadig motstå fristelser til å gå på kompromiss med Guds ord. Det var ikke tillatt å gifte seg inn i lokalbefolkningen eller til å delta i deres avgudsdyrkelse, men flere av israelittene skulle komme til å bryte dette forbudet.

Det er interessant å merke seg at Josva på hebraisk er samme navn som Jesus. Moses brakte Guds folk til Jordans bredder, men kunne ikke lede dem inn i det lovede landet. Der Moses kom til kort brakte Josva dem fram. I dette ligger det et profetisk bilde. Der loven kom til kort på grunn av menneskets onde natur, der brakte Jesus, den nye Josva, et gjennombrudd for Guds folk (se Rom 3:19-22, 8:3, Gal 3:19-24). Kampen for det lovede landet er for oss i dag relevant som et bilde på vår kamp for å komme inn i alt det Gud har lovet og inn i erfaringen av det fulle Kristus-livet i oss. Vi snakker om erfaringen av Guds løfter (2.Pet 1:5-8), erfaringen av Guds hvile (Heb 4:8-11), og erfaringen av en moden tro (Fil 3:12-15, Heb 6:1). Frelsen er Guds gave utelukkende basert på hans nåde, men den frelste blir likevel straks satt til å arbeide på sin frelse slik at det kan komme forandring, vekst og modning. (Se 2.Kor 7:1, Fil 2.12, Heb 12:14.)

Lesespørsmål:

  1. Hva sa Herren til Josva før han ledet folket inn i det lovede landet?
  2. Hva var historien om Rahab?
  3. Hva skjedde da folket krysset Jordan?
  4. Folket kom til Gilgal. Hva bad Gud dem gjøre der?
  5. Hvordan endret “menyen” deres seg etter at de hadde krysset elven?
  6. Josva hadde et spesielt møte hvor han måtte ta av sandalene sine. Hva skjedde?
  7. Hvordan ble Jeriko beseiret?
  8. Hva skjedde da de angrep Ai?
  9. Hva var historien om folket i Gibeon?
  10. Hva skjedde med kongene i hulen?
  11. Hvor mange konger overvant israelittene før det ble fred i landet?
  12. Hvordan fikk Kaleb sin del av landet?
  13. Hvilken metode brukte de for å dele opp landet mellom stammene?
  14. Hvordan fikk Aksa, Kalebs datter, en ektemann?
  15. Juda hadde store problemer med å drive ut en av de lokale folkegruppene – hvilken?
  16. Da Tabernaklet var satt opp i Sjilo hadde Josva et budskap til syv av stammene – hva var budskapet?
  17. Hvis noen drepte noen andre ved et uhell – hva kunne de gjøre?
  18. Hvor mange byer med beitemark fikk levittene?
  19. Hvilke stammer bosatte seg på østsiden av Jordan?
  20. Hva skjedde ved Jordans bredde da disse stammene dro tilbake?
  21. Da Josva ble gammel hadde han et budskap til folket – hva var det?
  22. Hva slags pakt gjorde Josva med folket før han døde?
  23. Hvor lenge forble folket trofast mot Herren?

Ressurser til Josva:

Video (engelsk): The Bible Project: Joshua

Femte Mosebok

Introduksjon:

Denne femte boken fra Moses er egentlig en lang tale (sammensatt av flere deler) der Moses summerer opp begivenhetene de har vært igjennom siden utvandringen av Egypt. Man kan dele boken i tre:

  • Gjennomgang av hendelsene fra utvandringen,
  • gjennomgang av pakten som var inngått med Gud, og
  • påminnelser om løftene med tilhørende advarsler og formaninger. To sanger inngår også her.

Moses virket streng, og med god grunn. Alt stod på spill; de stod overfor stor seier eller fullstendig nederlag, og lojaliteten og disiplinen deres hadde ikke vært imponerende så langt. Moses befester sin stilling som en unik historisk kilde for oss.

Historiegjengivelse er alltid selektivt og avhengig av faktorer som kilder, sammenheng, perspektiv, fokus og prioritering. Det er derfor interessant å få de historiske gjengivelsene fra en så sentral deltager som Moses selv. Hvordan tolket han begivenhetene? Gud hjelper oss som leser til å forstå det som skjedde på en dypere måte gjennom Moses’ oppsummering og refleksjon. Vi får også tilleggsinformasjon om enkelte hendelser, som for eksempel hva som lå bak utsendelsen av de tolv speiderne.

Moses startet sin oppsummering fra tiden ved fjellet Horeb (se 2.Mos 3:1+12) som er det samme som Sinai-fjellet, og som ligger sør på Sinai-halvøya. Han startet altså ikke med utgangen fra Egypt som man skulle tro. Det var ved Horeb at Moses ble kalt av Gud ved en brennende tornebusk, det var der Gud ga folket sin grunnlov og forskrifter, og der hvor Gud senere lot det renne vann fra fjellet så folket kunne drikke – med andre ord Guds kall, Guds ord og Guds rennende vann fra klippen.

Da boken ble skrevet hadde folket slått leir på en slette på østsiden av Jordan-elva rett nord for Dødehavet, vis a vis Jeriko. Noen beregninger tyder på at året var 1408 f.Kr, og det var gått nesten 40 år fra de la ut på ørkenvandringen. Endelig var de kommet til det punktet både tidsmessig og geografisk hvor de skulle få en ny sjanse til å erobre Løftets land. Foreldregenerasjonen som hadde sviktet forrige gang de var på dette stedet var borte, og nå var det den yngre generasjonens tur. Moses, som hadde ledet dem hele tiden frem til da, minnet dem på hva som var viktig før de gikk inn i den nye fasen.  Han la vekt på kunnskapen om Gud (hans vesen, hensikt og utvelgelse), erfaringene deres med Guds trofasthet og hjelp, betydningen av lojal respons på Guds kjærlighet og helhjertet oppslutning om hans bud og forskrifter, samt alvorlige advarsler mot avgudsdyrkelse, urett og frafall. Med andre ord, Moses minnet dem på: Husk hvor dere kommer fra, hva dere har lært om Gud, og hva som er målet for dere som nasjon og folk! Gjør dere det, så vil dere lykkes. Glemmer dere, så vil dere miste alt. Her er det mange ting å tenke over.

Lesespørsmål:

  1. Hva var instruksjonene som Gud ga dem angående landet til Edomittene og Ammonittene?
  2. Hva sa Gud om det vitnesbyrdet han ønsket å gi nasjonene gjennom Israel?
  3. Hvordan kunne folket bli regnet som rettferdige?
  4. Hva instruerte Gud folket til å gjøre med nasjonene de skulle erobre, og hvorfor?
  5. Hva sa Moses om hva Gud krevde av hver enkelt av dem?
  6. Herren gav folket et viktig valg da de krysset Jordan, hva var det?
  7. Hva skjedde ved fjellene Garasim og Ebal?
  8. Hva var instruksjonene Gud ga dem angående tilbedelsen i det Lovede land?
  9. Hva sa Gud om profeter og visjonærer?
  10. Hva skulle gjøres med individer eller byer som tilbad andre guder?
  11. Hva var instruksjonene angående slaver som selv ikke ønsket å bli fri?
  12. Hva var instruksjonene angående Israels fremtidige konger?
  13. Moses profeterte om en framtidig profet; hva sa han?
  14. Hva var instruksjonene om det å avgi falskt vitnesbyrd?
  15. Hvordan skulle folket gjøre seg klar til krig?
  16. Hva skulle gjøres dersom en mordsak ikke ble løst?
  17. Hva var reglene for å gifte seg med en kvinnelig fange?
  18. Hva var instruksjonene om henrettede menn som ble hengt på et tre?
  19. Hva var straffen for å drive hor?
  20. Var det tillatt å ta druer eller korn fra naboens åker?
  21. Hvilke instruksjoner fikk folket angående rente på lån?
  22. Hvilke retningslinjer ble gitt om skilsmisse?
  23. Hvilke tre menneskegrupper hadde Gud ekstra omtanke for?
  24. Hva skulle skje på Ebal-fjellet etter at de hadde krysset Jordan?
  25. Hva sa Moses om åpenbaring og ansvar?
  26. Hva sa Herren han ville gjøre hvis folket vendte om etter at de var blitt straffet for synd?
  27. Hva sa Moses at folket måtte gjøre med alle instruksjonene han hadde gitt dem?
  28. Hva var de siste instruksjonene Herren ga Moses før han døde?
  29. Hvordan kalte Gud Josva, og hva sa Gud til ham?
  30. Moses sang en sang og lærte den til folket. Hvordan ble sangen skrevet, og hva var hensikten med den?
  31. Hvor og hvordan døde Moses?

Ressurser til femte mosebok

Video (engelsk): The Bible Project: Deuteronomy

Fjerde Mosebok

Introduksjon:

Denne boken beskriver neste trinn i Israels gjenskapelse fra å være et undertrykket slavefolk til å bli en foregangsnasjon i verden under Guds ledelse. Vi har tidligere oppsummert trinnene: 1) Frigjøringen fra Egypternes undertrykkelse, ny ledelse og utvandring, 2) innføringen av grunnloven og forskriftene, 3) opprettelsen av et sted for tilbedelse og åndelig betjening, 4) undervisning og praktisk veiledning for å bevisstgjøre folket moralsk og åndelig. Viktige stikkord er tilbedelse i ånd og sannhet, omvendelse og soning av synd og skyld, og et klart skille mellom rent og urent.

Fjerde Mosebok legger til et nytt trinn i denne forandringsprosessen: 5) Effektiv, helhetlig organisering! Fra å være løst organiserte gjennom et klan-system ga Gud dem en nasjonal tilhørighet, faste roller og oppgaver, og en fast plassering i leiren. Avstamming og slektskap var fortsatt viktig, og grunnleggende for identitet og tilhørighet. Men i tillegg brakte Gud inn en nasjonal visjon som gjorde det både nødvendig og mulig for de tolv stammene å støtte og utfylle hverandre. Gjennom leirorganiseringen ga Gud dem et visuelt bilde av hva han ønsket for Israel – et velordnet og hellig folk med definerte oppgaver der alle fant sin plass ut fra et felles sentrum, nemlig Tabernaklet. Møteteltet og aktivitetene der representerte folkets nye identitet: Guds nærvær, hans lov, et liv i oppgjør, tilgivelse og forsoning, Guds hjelp, veiledning og velsignelse. Gjennom kunnskap om Guds vilje, åndelig disiplin og åndelig betjening, god organisering og riktig utrustning ville folket ha alle forutsetninger for å lykkes både i sivilisasjonsbygging, velferd og krigføring.

I kontrast til det som var Guds intensjon – Fjerde Mosebok gir oss flere dramatiske historier om opprør og ulydighet. Ikke mindre enn tolv ganger var det episoder med trass og misnøye som fikk store negative konsekvenser. Den mest fatale hendelsen var da folket stod på terskelen til Kanaan, det landet Gud hadde lovet at de skulle få arve. Ti av tolv speidere som hadde speidet ut landet brakte en rapport som sa at landet var godt, men uinntagelig. Tilliten til Gud var plutselig borte. Mange i folket trodde på disse speidernes påstand om at oppgaven var umulig. De glemte Gud, klaget på lederne, og startet et fryktelig opprør med anklager, mistillit og ordrenekt. Resultatet av den dårlige oppførselen ble at alle som var 20 år eller mer ble dømt til livsvarig ørkenvandring. De nådde aldri fram til det stedet av velsignelse som Gud hadde planlagt for dem. Legg merke til disse 12 opprørsepisodene, og hva folket klaget på. Hva kan vi lære? Sammenligne gjerne med 1.Kor 10:1-11.

Lesespørsmål:

  1. Boken starter med noe Gud ber Moses gjøre. Hva var det, og hvorfor måtte det gjøres?
  2. Hvordan var leiren organisert?
  3. Hva var den spesielle oppgaven som ble gitt til Levittene?
  4. Hvordan kunne en kvinne bli frikjent fra mistanke om at hun hadde vært utro?
  5. Hva var en nasireer, og hva var de tre viktigste instruksjonene de fikk?
  6. Hvordan var den aronittiske velsignelsen?
  7. Hvem lage designet til lysestaken, og hva var den laget av?
  8. Hvor gamle var levittene da de kunne starte sitt arbeid i Tabernakelet, og hva var pensjonsalderen?
  9. Hva var instruksjonene angående de to sølvtrompetene?
  10. Hva skjedde da folk klagde over å ikke ha kjøtt å spise?
  11. Hva skjedde da de 70 eldste profeterte?
  12. Hvorfor klagde Miriam og Aron på Moses, og hva skjedde?
  13. Hvorfor gjorde folket opprør mot både Moses og Herren rett før de skulle inn i det Lovede landet; hva skjedde?
  14. Hva var hensikten med duskene på klærne?
  15. Hvorfor gjorde Korah, Dathan og On opprør mot Moses og Aron, og hva skjedde?
  16. Hva gjorde Herren med Arons stav, og hvorfor?
  17. Hvorfor sa Gud at Moses ikke fikk lede folket inn i det Lovede landet?
  18. Hvordan døde Aron?
  19. Hva var historien om kobberslangen?
  20. Hva skjedde med Bileam, profeten; hva gjorde han feil?
  21. Hvorfor ble folket rammet av pest ved Moabs grenser, og hvordan ble pesten stoppet?
  22. Hva bestemte Herren angående arven til en mann som bare hadde døtre og ingen sønner?
  23. Ruben og Gads stammer foreslo noe som først gjorde Moses sint, men som han senere godtok. Hva var det?
  24. Hva var reglene om å gi løfter til Gud?
  25. Hva skulle de gjøre når de gikk inn i Kanaan?
  26. Hva var hensikten med opprettelsen av tilfluktsbyene?

Ressurser til Fjerde mosebok:

Bibelundervisning fra KF-møte i Øksnes (lydopptak), klikk her.

Undervisning fra Fjerde Mosebok:

Video (engelsk): The Bible Project: Numbers

Tredje Mosebok

Introduksjon:

Tredje mosebok beskriver fjerde fase i overgangen fra å være et slavefolk til å være Guds folk – en fri, velorganisert, og rettferdig sivilisasjon under Guds styre. Vi kan beskrive fasene slik:

1. Frigjøringen fra Egypternes undertrykkelse, utvandringen.

2. Innføringen av grunnloven og forskriftene,

3. Opprettelsen av et sted for tilbedelse og åndelig betjening,

4. Undervisning og veiledning for å bevisstgjøre folket moralsk og åndelig. Viktige stikkord er tilbedelse i ånd og sannhet, omvendelse og soning av synd og skyld, og et klart skille mellom rent og urent.

Tredje mosebok inneholder en utfyllende beskrivelse av lovene og forskriftene. Fra å være et ytrestyrt slavefolk med påtvungne lover og regler, skulle de nå lære å være indrestyrte, opplyste, velorganiserte og selvstendige. Pakten med Gud skulle være hjørnesteinen i deres nye sivilisasjon, basert på folkets frivillige og samlede tilslutning til Guds lover og forskrifter. Gjennom disse forskriftene formidlet Gud en dypere forståelse hos folket for ulike åndelige realiteter som ledet til liv eller død, helse eller sykdom, samhold eller splittelse. Syndens destruktive realitet måtte håndteres med realisme og kompromissløshet slik man gjør med smittsomme sykdommer. Synd fører alltid til død (se Rom 6:23), og Gud innprentet i dem at bare ved blod kan synd sones. Synd er en destruktiv kraft som dreper relasjoner, verdighet, orden og harmoni, håp, tro og kjærlighet. Den er sterkt vanedannende, og den er smittsom.

Stikkord er altså renhet og urenhet, rett og galt, synd, skyld, oppgjør, tilgivelse, soning og forsoning. Frukten er åndelig modenhet, visdom og rikdom – verdier som ydmykhet, sannhet, rettferdighet og renhet, samt en besluttsom lojalitet til Gud. Han visste at den nyfødte nasjonens fremtid ville avhenge av denne disiplinen. Mange hadde dårlige vaner og skikker med seg fra Egypt; blant annet hadde mange med seg husguder som de ba til og ofret til (se blant annet 2.Mos 23:13, Jos 23:7, Sal 16:4). Kun gjennom lojalitet til Gud og besluttsomhet om å endre seg kunne de lykkes i det nye landet; fristelsene ville være mange, og det ville bli både motstand og testing. (Se ellers hva Jesus sier i Mat 16:24-27.)

Vi kan oppsummere hovedtemaene i Tredje mosebok slik:

1) Realitetsorientering i forhold til fenomenet synd og skyld, og klare retningslinjer for hva som var rent, rett, rettferdig, god dømmekraft og god adferd.

2) Syndens destruktive konsekvenser: Ødeleggelse, fordømmelse, sykdom og død.

3) Veien til forsoning og tilgivelse: Soning ved blod, renselse og forløsning – gjennom omvendelse og ny lydighet.

Gjennom lovene kan vi forstå Lovgiveren bedre. Man kan ane hans oppdragende farskjærlighet, og hans omsorg for svake grupper i samfunnet som enker, foreldreløse og innvandrere. Samtidig kan man se hans raseri og nulltoleranse overfor urett, ondskap og urenhet. Kong David ble senere fylt av beundring og begeistring for Gud når han mediterte på budene (se f.eks. Sal 119). Vi kan oppleve det samme når vi leser.

Guds Ånd hjelper oss til å bedre forstå Hans holdninger, visdom og hellighet. Husk også at Jesus sa at alle skriftene handler om ham. Det er mange skatter for den som vil lete. La meg nevne et eksempel; les historien i Markus 1:40-45, og les deretter henvisningen i Tredje mosebok 14:1-7 for å forstå hva Jesus henviser til. Hva ser du? Jeg oppmuntrer deg ellers til å friske opp tekstene i Hebreerbrevet. De gir mange aha-opplevelser når det gjelder den nære forbindelsen mellom ordningene under Moses og det Evangeliet som kom med Jesus Kristus.

Lesespørsmål:

  1. Hvilke typer av offer ble brukt i Tabernaklet?
  2. Hvilke dyr kunne brukes i ofringene?
  3. Hva ble sagt om gjær og salt i grøde- eller kornofferet?
  4. Hva var ikke tillatt å spise på dyrene som ble ofret?
  5. Hvordan kunne prestene ta bort synd fra folket?
  6. Hvis en mann forstod at han hadde gitt Herren et tåpelig løfte, hva skulle han gjøre?
  7. Hvordan ble alteret, Aron og sønnene renset og salvet for å gjøre sin tjeneste?
  8. Hva skjedde da Aron og Moses kom ut for å velsigne folket etter fredsofferet?
  9. Hva skjedde da Nadab og Abihu døde?
  10. Hva sa Gud til Aron etter at sønnene hans døde?
  11. Hva var den generelle regelen for å kunne skille mellom rene og urene dyr?
  12. Hva skulle presten gjøre når en person var blitt renset for en hudsykdom?
  13. Hvilken funksjon hadde syndebukken?
  14. Hvorfor forbød Gud folket å spise blod?
  15. Hva ville landet gjøre dersom folket gjorde seg selv urene ved seksuell synd?
  16. Hvilke instruksjoner ga Gud når det gjaldt fattige og utlendinger?
  17. Hvilke instruksjoner ga Gud når det gjaldt mål og vekt i forbindelse med kjøp og salg?
  18. Hva var formålet med alle lovene og forskriftene?
  19. Hvilke festivaler og feiringer var det Gud ga dem å ha?
  20. Hva var spesielt med Sabbatsåret?
  21. Hva var det med Jubileumsåret?
  22. Hva var reglene for kjøp og salg av en bolig innenfor en bymur?
  23. Nevn noen av velsignelsene ved å holde seg til pakten med Gud, og noen av konsekvensene ved å bryte den.
  24. Hvilken del av avlingen tilhørte Herren?

Ressurser til Tredje mosebok:

Bibelundervisning fra Tredje Mosebok:

Video (engelsk): The Bible Project: Leviticus

Andre Mosebok

Introduksjon:

Andre Mosebok ble skrevet eller diktert av Moses (se Mk 7:10, Jn 7:19), og beskriver det andre store steget i Guds gjenreisningsplan, og dannelsen av Israel. Abrahams, Isaks og Jakobs familie hadde gjennom mange etterfølgende slektsledd i 430 år utviklet seg til å bli en stor folkegruppe i Egypt. Tiden var om lag 1400 f.Kr, og det var kommet til en krise.

De nye egyptiske herskerne så på israelsfolket med kynisme, og startet en brutal undertrykkelse for å kue dem. Tusenvis ble tvunget inn i slaveri, og Farao sørget for systematiske drap på guttebarn for å svekke folket og holde befolkningsveksten i sjakk. I Kanaan hadde forholdene også utviklet seg til å bli helt utålelig. Urett, vold og overgrep florerte, og tiden for Guds dom og radikale inngrep var kommet (se 1.Mos 15:16, 3.Mos 20:23 og 5.Mos 9:4). Gud hadde lovet Abraham og hans etterkommere å gi dem Kanaan som sitt eget, og nå skulle dette løftet oppfylles.

Alt vi leser om hva som skjedde før og under oppbruddet, utgangen og vandringen gjennom ødemarken mot Kanaan har noe å lære oss (sammenligne med 1.Kor 10:1-11). Etter folket forlot Egypt startet Gud sitt tålmodige arbeid med å omdanne israelittene fra å være et slavefolk til å bli en disiplinert, rettsstyrt og velorganisert nasjon under hans ledelse. I kapittel 20 leser vi om hvordan Guds lov ble gitt dem, med sterke effekter, for at folket skulle ta alvoret inn over seg. Loven var den nyfødte nasjonens grunnlov, konstitusjonen de skulle bygge det nye samfunnet på. Urettferdige og urene skikker og regler måtte legges bort. Deres arvede, hebraiske kultur måtte reformeres.

Paktsloven gir et klart og sterkt bilde av Guds karakter, kjærlighet, visdom og rettferdighet (se Sal 19:8-9, 119:129, Rom 7:12). Målet var at folket skulle forvandles av Gud som et skole-eksempel for hele verden. Folkeslagene skulle se hva som skjedde med Israel, og dermed begynne å søke Gud selv. Dette kunne imidlertid bare skje ved Guds makt gjennom et lydig folk – at folket holdt seg helhjertet og lojalt til Gud og fant sin kilde til mening, etikk og tilbedelse i ham – både personlig og i kulturen. De tre første budene i loven fokuserte nettopp på dette. Uten anerkjennelsen og tilbedelsen av den ene, sanne Gud ville forutsetningene for å oppfylle de andre, mellommenneskelige (etiske) budene være urealistiske. Paktens lovbud ville sikre rettferdighet og frihet i landet hvis det ble overholdt. Ignorering av loven ville lede til forfall, svakhet, forvirring og slaveri igjen. Moses fremstår i denne boka som et vanlig menneske med svake og sterke sider vi kan kjenne oss igjen i, og samtidig som en virkelig helt og et forbilde for alle som vil tjene Gud.

Lesespørsmål:

  1. Hvor mange israelitter kom til Egypt sammen med Jakob, og hvor mange forlot Egypt 430 år senere?
  2. Hvorfor fryktet Farao for israelittene, og hva slags tiltak satte han i verk? Hvordan reagerte jordmødrene?
  3. Hvordan fikk Moses navnet sitt?
  4. Hvordan havnet Moses i Midian, og hva gjorde han der?
  5. Hva skjedde den gang Gud kalte på Moses?
  6. Hvorfor gjorde Gud Faraos hjerte hardt, og hvorfor lot Farao folket dra likevel?
  7. Hvilke instruksjoner fikk israelsfolket av Gud siste kvelden i Egypt?
  8. På hvilken måte ble egypterne “plyndret” av israelittene da de dro?
  9. Hvordan ble det siste farvel med Egypts hær?
  10. Hvordan ledet Gud folket gjennom ørkenen?
  11. Hvem i familien til Moses var involvert i tjenesten hans?
  12. Folk klaget flere ganger til Moses – om hva da?
  13. Når sa Gud “jeg er Herren, din lege”?
  14. Hvilken begivenhet var det Gud sa at Moses måtte skrive ned på en bokrull?
  15. Hvilket råd var det Jetro ga til Moses, og hvorfor?
  16. Hvordan viste Gud seg fram ved Sinai-fjellet, og hvorfor?
  17. Hvordan skaffet Gud vann til folket ved Refidim?
  18. Hva mente Herren da han sa «Jeg er en sjalu Gud»?
  19. Hva var tredje bud i paktsloven?
  20. Hvordan skulle folket behandle innflyttere?
  21. Hvorfor instruerte Gud Moses om å bygge et tabernakel, og hvordan?
  22. Hvordan fikk Moses tak i materialene han trengte?
  23. Hvilke gjenstander befant seg inne i tabernaklet, og hvilke funksjoner hadde de?
  24. Nøyaktig hvor i tabernaklet var det Gud talte til Moses?
  25. Hva skulle Aron bære på brystet mens han søkte Guds vilje?
  26. Hva gjorde folket mens Moses var på fjellet og mottok paktsbudene?
  27. Levittene gjorde noe som viste at de egnet seg godt som prester for Gud – hva var det?
  28. Hva skjedde da Gud viste sin herlighet til Moses?
  29. Hvordan bygde de tabernaklet?
  30. Hvordan viste Gud folket når de skulle slå leir og når de skulle bryte opp og dra videre?

Ressurser til Andre mosebok:

Bibelundervisning fra Andre Mosebok:

Bibelundervisning fra Andre Mosebok:

Bibelundervisning fra Andre Mosebok:

Video (engelsk) : The Bible Project: Exodus, chapter 1-18

Video (engelsk) : The Bible Project: Exodus, chapter 19-40

Første Mosebok

Introduksjon:

Første Mosebok er Bibelens første skrift, og vi presenteres her for det store bildet som setter alle ting i perspektiv. Helt grunnleggende spørsmål om liv og eksistens besvares – opphav, formål, moral, mennesket plass i skaperverket, osv. Det er fascinerende å merke seg hvor treffende den enkle skapelsesfortellingen som ble skrevet for over tre tusen år siden beskriver grunnleggende ting ved fysisk, åndelig og moralsk virkelighet:

1) Gud skapte ved å tale ord, altså har den fysiske verden en ikke-fysisk opprinnelse basert i en energi som er intelligent, personlig og moralsk.

2) Den fysiske verden har ikke alltid vært der, men har et startpunkt og har vært gjennom en utvikling i flere faser.

3) Lyset var det første Gud skapte, og lys er i dag anerkjent som en grunnleggende energi i universet sammen med annen energi, masse og informasjon. (Legg merke til at lyset ble skapt lenge før solen; se også Sak 14:6 og Åp 22:5).

4) Menneskets likhet og forskjell fra dyrene beskrives presist – skapt av jord (grunnstoffer), men likevel med en overordnet hensikt og en unik relasjon til Gud. Fri vilje, menneskelig verdighet og likeverd mellom mann og kvinne fastlegges fra begynnelsen av, og det samme gjør tro som en basis i forholdet til Gud og til moral. Så lenge de trodde på Guds kjærlighet og integritet holdt de seg unna det ene, forbudte og ødeleggende treet.

5) Ekteskapet og familien fastlegges som en grunnleggende sosial enhet som er skapt av Gud.

6) Roten til det menneskelige problem (frykt, uro, konflikter, sjalusi, osv.) forklares allerede i kapittel 3. Menneskets trang til moralsk autonomi, at man vil bestemme selv hva som er rett og galt i stedet for å bøye seg for Guds ord, gjør at mennesket forsøker å rive seg løs fra sin skapte posisjon. Ved å mistro og trosse Gud tapte mennesket sin nære relasjon til Skaperen, for Gud kan ikke være noe annet enn seg selv. Moralsk retningssans og motivasjon ble ubotelig skadet. Gud ble fremmed for menneskene.

Men Guds plan om å befolke jorda med mennesker som ligner på ham selv har ikke forandret seg. Gud har kontinuerlig arbeidet for å bringe verden under sitt gode styre gjennom mennesker som elsker ham. Han kaller på mennesker, velsigner dem og arbeider sammen med dem for å bringe forsoning og liv til verden. Nå, i de siste tider, arbeider han gjennom forkynnelsen av Jesus Kristus for å bringe folkeslagene inn i sitt rike gjennom forsoning og lydighet. Det er interessant å se hvordan Paulus kobler skapelsen sammen med frelsen i Kristus (2.Kor 4:6); alt var mørk, formløst og tomt, men så talte Gud, og med Guds ord kom lys, mening, orden, relasjoner og alt som er godt. Gjennom Jesus Kristus lar han lyset skinne i hjertene våre! I denne første boka lærer vi også om Abraham, Isak og Jakob – hvilken relasjon Gud hadde til dem, og hvordan livet med Gud forandret dem. Abraham etterlot et eksempel som fortsatt gjelder for oss. Gjennom Abrahams ætt (Kristus) skulle Gud velsigne alle slekter på jorda.

 Lesespørsmål:

  1. Hvordan var situasjonen før Gud skapte jorda?
  2. Hvordan skapte Gud naturen og mennesket?
  3. Hva var Guds oppdrag til menneskene?
  4. Hva gjorde Adam og Eva feil, og hva ble konsekvensene?
  5. Hva skjedde med Kain og Abel?
  6. Hvilket oppdrag fikk Noa, og hvorfor?
  7. Hva lovte Gud Abram?
  8. Hva skjedde mellom Abram og Lot?
  9. Hvorfor gav Abram tiende til Melkisedek?
  10. Hvordan bekreftet Gud sitt løfte til Abraham?
  11. Hva var Ismaels historie?
  12. Hva skjedde med Hagar?
  13. Hva skjedde i Sodoma og Gomorra?
  14. Hva skjedde i Be’er-Sjeba, Moria, Mamre og Betel?
  15. Hvordan fikk Isak seg en kone?
  16. Hvorfor var Esau sint på Jakob?
  17. Hva skjedde da Jakob tjente hos Laban?
  18. Hvordan skadet Jakob hoften sin?
  19. Hva skjedde med Dina?
  20. Hva skjedde da Benjamin ble født?
  21. Hvorfor hatet Josefs brødre ham, og hva gjorde de med ham?
  22. Hva skjedde da Josef tjente hos Potifar?
  23. Hvilke drømmer tydet Josef?
  24. Hva skjedde da Josef møtte brødrene sine igjen?
  25. Hvordan var Josefs oppsummering av hendelsene som førte til at han ble en leder i Egypt?
  26. Hva gikk Jakobs spesielle velsignelse til Juda ut på?
  27. Josef bad israelittene love ham noe før han døde – hva var det?

Ressurser til Første mosebok:

Bibelundervisning fra Første Mosebok: Om skapelsen

Bibelundervisning fra Første Mosebok: Om fallet.

Bibelundervisning fra Første Mosebok: Abrahams Gud.

Bibelundervisning fra Første Mosebok: Tilgivelse (kap.37)

Video (engelsk) : The Bible Project: Genesis, chapter 1-11

Video (engelsk) : The Bible Project: Genesis, chapter 12-50

 

Åpenbaringsboken

Introduksjon:

Åpenbaringsboken ble skrevet av apostelen Johannes, trolig rundt år 95-96 etter at han var blitt forvist til øya Patmos av de romerske myndighetene. Dokumentet er skrevet som et brev, men inneholder mange endetidsbilder og apokalyptiske (endetids-) hendelser som vi kjenner igjen fra andre bøker, særlig Daniels bok. Åpenbaringsboken starter med spesifikke budskap til sju menigheter som holdt til i den provinsen som ble kalt «Asia» den gang – vest i dagens Tyrkia. Det er interessant å se hvilke temaer Jesus tar opp med disse menighetene; trofasthet under forfølgelse, det å bevare hjertet rent og det å ta et oppgjør med interne utglidninger og falsk lære.

Etter dette kommer det en beskrivelse av et voldsomt kosmisk drama som går i flere faser, og der Guds tjenere kjemper mot sin fiende, Satan, som opptrer i ulike skikkelser. Det ender til slutt med full seier for Guds rike og Lammet, Satans endelige utslettelse og Det nye Jerusalems ankomst.

Kjernen i budskapet synes å være at kampen mot fienden vil være både voldsom, blodig og stygg, men at Gud har overordnet kontroll på verdenshistorien, og at enhver som står lojal og trofast gjennom motgang og fristelser vil få være med i den endelige triumfen for Guds rike, og arve et evig liv. Det er altså et budskap om kamp, håp og endelig seier.

Mange har forsøkt å tolke bildebruken inn i sin egen samtid, og noen har spekulert i datoer og årstall for de ulike hendelsene. Noen har for eksempel utpekt hvem «Dyret» eller «Antikrist» er konkret, og utviklet «bevis» for hvorfor visse personer eller organisasjoner passer til beskrivelsen. Men dette er ikke i tråd med sunn, bibelsk undervisning.

Poenget med Åpenbaringsboken er å forsikre oss om at Gud er herre over historien, og at vi kan stole på at han vet hva han gjør. Vi er ikke ment å skremme hverandre med spekulative konspirasjonsteorier (se Jesaja 8:12), og heller ikke spekulative tidfestinger av når ting skal skje (se Mrk 13:31-32, Apg 1:7). Vi er heller ikke ment å skulle redusere «Antikrist» til en bestemt person eller organisasjon, for den ånd som står imot Kristus finner vi over alt (se 1.Joh 4:3). Poenget er at på tross av de åndskrefter som står imot Kristus, så vil ingen makt kunne hindre Guds rike eller stanse Guds menighet (se Mat 16:18). De som er i Kristus tilhører den allmektige Gud som styrer historien, den Frelseren som brøt syndens og dødens makt, og den Herre som ga oss troen som seirer over verden. Fordi han har fått all makt i himmel og på jord, så har vi god grunn til å ta fatt på misjonsoppdraget med liv og lyst, og gjøre alle folkeslag til disipler av Jesus (Mat 28:18-20).

Lesespørsmål:

  1. Hvordan ble Åpenbaringsboken til – til hvem ble den skrevet, og hvorfor?
  2. Hvordan presenterte Jesus seg selv?
  3. Hvordan presenterte Johannes seg selv, og hva hadde han fått beskjed om å gjøre?
  4. Hva var bra og hva var mindre bra med menigheten i Efesos?
  5. Hva var budskapet til menigheten i Smyrna?
  6. Hvilken advarsel fikk menigheten i Pergamon?
  7. Hva sa Jesus at han ville gjøre i Tyatira?
  8. Hva var budskapet til menigheten i Sardes?
  9. Hva kom til å skje i Filadelfia-menigheten?
  10. Hva var situasjonen i menigheten i Laodikea?
  11. Johannes ble ledet gjennom en dør i himmelen, og han så noen sitte på en trone omgitt av eldste. Hva var det disse eldste gjorde og sa?
  12. Hva var det med bokrullen i Guds høyre hånd?
  13. Hva foregikk omkring Lammet?
  14. Hva skjedde da Lammet brøt seglene?
  15. Hvorfor ga spesial-engelen beskjed til englene med de fire vindene om å vente?
  16. Plutselig ble det stille en halvtime i himmelen. Hva skjedde?
  17. Sju engler blåste i basuner; hva skjedde?
  18. Hva var de tre ødeleggerne?
  19. Hva skjedde med de to vitnene?
  20. Hva skjedde med kvinnen og dragen?
  21. Dragen gikk sammen med et dyr som kom opp fra havet og ett som oppsto fra landjorda, og det ble laget en statue. Hva skjedde?
  22. Hva skjedde på Sion-fjellet etter dette?
  23. Tre engler fløy over himmelen med ulike budskap – hva var det de erklærte?
  24. Hvem var mannen med en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden, og hva gjorde han?
  25. Guds vrede ble tømt ut over jorden – hvordan?
  26. Hva skjedde med den Prostituerte og Babylon?
  27. Et rop fra himmelen kunngjorde at Lammets brud var klar. Hvordan var hun kledt?
  28. Hvem satt på den hvite hesten, og hva gjorde han?
  29. Hva skjedde i den første oppstandelsen?
  30. Hva skjedde i den endelige dommen?
  31. Hvordan var det Nye Jerusalem?
  32. Hva var engelens siste instruksjoner til Johannes?
  33. Hva sier Ånden og Bruden?
  34. Hva var Jesu siste ord i Åpenbaringsboken?

Ressurser til Åpenbaringsboken:

Video (engelsk): The Bible Project: Revelation

Hebreerbrevet

Introduksjon:

Forfatteren av Hebreerbrevet er ikke identifisert, men det er klart at vedkommende var svært godt kjent med jødenes skrifter, historie og tradisjoner. Teksten fremstår egentlig ikke som et brev, men mer som en preken. Leserne må antagelig ha vært gresk-talende jøder som har kommet til tro på Jesus som Messias, og som kanskje bodde i Italia (13:24). To gode kandidater til forfatterskapet er Paulus og Apollos, som begge var mestere i å bevise fra skriftene at Jesus var Messias (se Apg 9:22, 18:28). En tredje kandidat kan være Barnabas. Brevet er skrevet på utmerket gresk. Dateringen er ukjent, men man antar at det er skrevet i perioden år 60-70 mens Nero var keiser. Timoteus er f.eks. nevnt (13.23), mens ødeleggelsen av Jerusalem er ikke nevnt (år 70). Paulus og Peter ble henrettet av Nero i Roma rundt år 65.

Budskapet i brevet er at både pakten med Abraham (rettferdiggjørelse ved tro), og loven som senere ble gitt under Moses (Tabernaklet, prestetjenesten, gudstjenesten og ofringene, lovene, osv.) pekte frem mot Kristus og fikk sin endelige oppfyllelse i ham. Ordningene under Moses var som et skyggebilde, en slags miniatyrmodell som skulle gi en forestilling av hvordan den egentlige helligdommen i himmelen fungerte (se 8:5 og 10:1, og Kol 2:17).

Pakten med Abraham var basert på tillit, ikke på lovbud, noe som fortsatt gjelder i Kristus. Moseloven kom som et pakts-tillegg som skulle gjelde frem til Kristus (se Gal.3:17-26 og Rom 4:13-16). Loven fungerte for det første som en slags tilsynsfører eller pedagog som skulle lede folket frem til Kristus (se Gal 3:24), og for det andre som et diagnoseinstrument som skulle påvise den åndelige sykdommen som synd faktisk er (se Rom 3:20, 7:7-13). Selve medisinen mot sykdommen kom først med Kristus; bare han kan sette mennesker fri fra syndens gift og makt. (Jesus brukte selv dødelig slangegift som illustrasjon på virkningen av synd, se f.eks. Joh. 3:14-16 og 4.Mos 21:7-9). Bare Gud kan hjelpe oss til å leve rent og skyldfritt, og han har bare én måte å hjelpe oss på – ved å ta imot Jesus Kristus som vår forsoning, og følge ham som Herre i alle ting. (De som er lydig mot Jesus får også den Hellige Ånd som en hjelper og talsmann, se Apg 5:32, Joh 16:7-8).

Loven inneholdt flere typer regler; noen regler gjaldt kriminalitet, noe gjaldt hygiene, noe gjaldt gudstjeneste og noe gjaldt soning av skyld overfor Gud. Hebreerbrevet viser flere eksempler på hvordan spesielt ordningene for gudstjenesten og ofringene oppfylles i Kristus. Men også andre ordninger og historiske hendelser peker på Jesus – som for eksempel da Abraham bar fram tienden til Melkisedek (se kap.7). Hebreerbrevet har altså mange pekere til Jesus fra jødisk lov og historie, og det minner om det Jesus sa: «De [Skriftene] vitner om meg!» (Joh 5:39, Luk 24:27).

Hebreerbrevet er svært tydelig på at Jesus er Guds sønn, at han er ett med Gud både i representasjon og i substans – Jesus kalles altså ikke bare «Guds sønn», men han er Gud sammen med Far og Den hellige ånd. Han er Gud som ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1:14). Han er den alle ting ble skapt ved og gjennom, og som vil arve alle ting. Han er Kongen som kom som en tjener, oppfylte sin tjeneste som Messias, muliggjorde et amnesti for alle mennesker gjennom å sone straffen for synd selv, og ble reist opp av Far til å være Herre over alle mennesker for alltid. Alt dreier seg om Kristus; alt skal samles i ham, til ham og under hans herredømme.

Historien har vist at mange falske lærere har forsøkt å undergrave det faktum at Jesus var både Gud og menneske da han gikk på jorda – enten ved å redusere det menneskelige eller det guddommelige. Her er Hebreerbrevet til god hjelp for oss. Undervisningen stemmer godt overens med evangeliene, Jesu handlinger og det Jesus sa om seg selv. Vi har også det fantastiske troskapittelet, kapittel 11.

Lesespørsmål:

  1. Hvorfor er Sønnen større enn englene?
  2. Hva er englenes oppgave ifølge Hebreerbrevet?
  3. Hva er menneskets oppgave; hvorfor skapte Gud mennesket?
  4. Hvorfor måtte Jesus bli et menneske?
  5. På hvilken måte er Jesus større enn Moses?
  6. Hva kan vi lære av Israels vandring i ørkenen?
  7. Hva er Guds hvile? Hvem kan komme inn i denne hvilen?
  8. På hvilken måte var Jesus kvalifisert og utpekt til å være øversteprest?
  9. Etter hvilken ordning er Jesus øversteprest for oss (han var fra Juda og ikke Levi stamme)?
  10. Hva er kjennetegnene på åndelig modenhet?
  11. Hvilke tema nevnes som grunnleggende i undervisningen om Kristus?
  12. På hvilken måte kan de troende bli sterke i håpet, og unngå åndelig latskap?
  13. Hvem bør de etterligne for å arve det Gud har lovt?
  14. Hvordan forsikret Gud Abraham at han ville arve det som var lovet?
  15. Hva betyr navnet Melkisedek?
  16. Hvilke likheter er det mellom Melkisedek og Jesus?
  17. Hvor er det virkelige Tabernakelet, og hvem tjener som øversteprest der?
  18. Hvordan kan vi vite at tabernakelet Moses bygde bare var et forbilde på det som skulle komme?
  19. Hvorfor snakket Gud om en ny pakt, og hvordan skal den være?
  20. Hva var hensikten med å dele helligdommen inn i to rom, Det hellige og Det aller helligste?
  21. Hva var sammenhengen mellom dyreofringer i den gamle pakt og Jesu offer i den nye pakt?
  22. Hvorfor ble forandringen fra den gamle til den nye pakt sammenlignet med et testamente?
  23. Loven ble kalt «en skygge» av det gode som skulle komme. Hva var dette gode?
  24. Hva urettet Jesus som de gamle ofringene aldri kunne utrette?
  25. Hva har skjedd med adgangen til Det aller helligste?
  26. Brevet har flere advarsler og oppmuntringer. Nevn noen av dem.
  27. Hva er tro ifølge dette brevet?
  28. Nevn noen av menneskene som er listet opp som troshelter.
  29. Vi har mange vitner til vårt eget kristne livsløp. Hva blir vi oppfordret til?
  30. To fjell symboliserte de to paktene. Hva ble sagt om dem?
  31. Fjorten oppfordringer ble gitt i det siste kapitlet, nevn noen av dem.
  32. Hvilke to ting ber forfatteren særlig om for dem som leser brevet?

Ressurser til Hebreerbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Hebrews