Introduksjon
Forfatteren av dette brevet er ikke apostelen Jakob, men Jakob som var Jesu biologiske bror (Matt 13:55, 1. Kor 15:7, Gal 1:19). Brevet ble trolig skrevet i Jerusalem en gang i årene 44-48, og er dermed det tidligste av brevene vi har i NT. Innholdet viser at det ble skrevet til jøder som var kommet til tro på Jesus som Messias, og som bodde spredt omkring i det romerske riket.
Selv om mange jøder hadde mentalt akseptert Jesus, så var det fortsatt mye ugjort i deres holdninger og karakter. Jakob tok opp ting som ikke burde finnes i noen menigheter, men som han tydeligvis følte han måtte ta tak i (se f.eks. i 2:6, 4:1, 4:16, 5:4-6, og sammenligne med f.eks. Joh 8:31 og videre).
Et særlig kjent trekk ved Jakobs brev er utsagnet om at «som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger». Noen har oppfattet dette som å stå i motsetning til påstanden fra Paulus om at man blir frelst ved tro uten gjerninger. Det er ikke riktig; Jakob og Paulus var helt på linje. Man blir frelst ved tro på Jesus, og ikke på grunn av gjerninger som loven krever. Samtidig viser troen seg i handling, både i ekte omvendelse og i lydighet mot det Jesus sier.
Jakob hadde i utgangspunktet vært skeptisk til Jesus (Joh 7:5), men ble overbevist da han møtte Jesus igjen etter oppstandelsen (1. Kor 15:7). Han var nok en stor personlighet, noe som skinner igjennom i brevet. Jakob hadde stor innsikt i Guds ord, og var en dyktig lærer (se f.eks. i Apg 15:12-21). I brevet bruker han et slagkraftig og direkte språk, han er poetisk, bruker fargerike illustrasjoner, og han viser omsorg for menigheten og særlig de fattige. Jakob ble en høyt respektert leder blant de kristne, og ledet menigheten i Jerusalem.
Apostelmøtet i Jerusalem i år 48-49 ble ikke nevnt i dette brevet, og man antar derfor at brevet ble skrevet før dette. På møtet (se Apg 15:13-31) bidro Jakob til at det ble tatt en svært viktig avgjørelse angående de hedningkristne. Det ble bestemt at ikke-jøder skulle slippe å konvertere til jødedommen for å godtas i menighetene. Hedningkristne skulle aksepteres som likeverdige medlemmer basert kun på omvendelse og tro på Jesus. Beslutningen skapte stor lettelse og glede blant grekere og andre ikke-jøder som var kommet til tro, og det styrket motivasjonen for å drive med kristent misjonsarbeid. (Enkelte jødiske kristne var imidlertid imot beslutningen, og skapte uro ved å reise rundt til menighetene der de påla hedningkristne å følge jødiske skikker.)
Viktige poenger i brevet fra Jakob handler om utholdenhet i motgang og fristelser, om å vise troen på Jesus i handling, om ikke å forskjellsbehandle folk eller være grådige, om å passe tungen, søke sann visdom, holde seg nær Gud, vente tålmodig på ham og vise omsorg for hverandre. Det er mange gode sitater fra dette brevet.
Jakob ble henrettet i år 62, og ifølge den jødiske historikeren Josefus skjedde det ved steining etter en sammensvergelse av jøder i Jerusalem.
Test deg selv:
-
- Hvordan skulle de tenke i tider med trøbbel og fristelser, ifølge Jakob?
- Hva skulle de gjøre når de manglet visdom?
- Hva sa han om sinne?
- Hva slags liv så Gud etter i oss?
- Hva sa han om å behandle folk forskjellig ut fra hvor mye penger de hadde?
- Hva sa han om ekte tro og ubrukelig tro?
- Hva sa han om å kontrollere tunga vår?
- Hvorfor advarte han de rike?
- Hva sa han om utholdenhet og bønn?
Video (engelsk): The Bible Project: James