Johannes-brevene

Introduksjon:

Johannes-brevene ble sannsynligvis skrevet fra Efesos-området i løpet av årene 85-90. Han tok opp ulike forhold som truet samholdet i noen av de nye menighetene i området. Det første brevet ble skrevet til en menighet som var under press på grunn av feilaktige påstander og undervisning fra innflytelsesrike medlemmer. Roten til problemet var en ubibelsk virkelighetsoppfatning. Gresk filosofi og kultur preget samfunnet, og bestod av ulike retninger hvor «gnostisisme» var en av dem. I gresk tenkning ble det som regel laget et skarpt skille mellom den åndelige og den fysiske verden, der det åndelige ble opphøyet og det fysiske ble nedvurdert. Tankegangen var at kroppen og materielle ting var fordervet og urent, og noen ville gå så langt som å anse det fysiske som ondt i seg selv. Ut fra denne tankegangen kunne de ikke akseptere at Kristus, verdens Frelser, kunne bli født av en kvinne og leve som et vanlig menneske – de mente det var uverdig og forkastelig. Ifølge deres virkelighetsforståelse måtte Kristus være helt ubesmittet av denne urene verden og all menneskelig kroppslighet. Han måtte bare ha sett ut som et menneske, tenkte de. Johannes korrigerte dem på dette synet. Han understreket at Jesus var et virkelig menneske, og at denne forståelsen er viktig for å kunne begripe betydningen av inkarnasjonen – at Gud ble menneske. Jesus var fullt menneskelig, og samtidig virkelig Guds Sønn. Bare slik kunne han dele menneskers livsvilkår fullt ut, og samtidig ta på seg hele verdens synd. Bare slik kunne han som Messias bringe evig forløsning til det jødiske folk, og samtidig åpne Guds rike for alle folkeslag. De som ikke aksepterte Jesus Kristus både som Guds Sønn og som «menneskesønnen», et menneske i kjøtt og blod, de hadde ennå ikke tatt imot frelsen, fastslo Johannes. Jesus ga nemlig kroppen sin som et soningsoffer – det var ikke bare et synsbedrag.

I sitt andre brev uttrykte Johannes glede over å høre at mange av de Jesus-troende levde i sannheten. Han advarte igjen mot de som stadig insisterte på en feilaktig undervisning. «Ikke ha noe med dem å gjøre!» formante han. Problemet var folk som opptrådte som lærere, men som nektet å rette seg etter korrigeringene fra apostlene. I slike tilfeller måtte medlemmene ta ansvar for å markere sin lojalitet til apostlene og skriftene, og ta avstand fra vranglæren. Det var jo dessuten utrolig frekt å ignorere korrigeringen fra Johannes som var en de mest betrodde av Jesu tolv apostler.

Det tredje brevet var et personlig brev til Gaius. Johannes uttrykte sin takknemlighet for denne vennens trofasthet og gjestfrihet, og tok igjen opp saken med ledere som ledet menigheten feil. Saken gjaldt her spesielt Diotrefes som «elsket å være den fremste», men som behandlet Johannes og de han hadde sendt til menigheten både avvisende og direkte fiendtlig.

Johannes omtalte seg noen ganger som «den eldste», og viste da til at han delte ansvaret for menighetene som en eldre med-leder sammen med dem. Han beskrev også menigheten på uvanlige måter som «damen» og «hennes barn». Språkbruken kunne være delvis kodet og forsiktig ettersom de levde under konstant press fra forfølgere. Både myndighetene og fiendtlige grupperinger kunne bruke brevene til å gjøre skade hvis de fikk tak i dem. Slik er det dessverre fortsatt mange steder i verden.

Lesespørsmål:

  1. Hva sa Johannes at han ville skrive om, og hvorfor?
  2. Hva var hovedbudskapet i de to første brevene?
  3. Hva var budskapet de mottok fra Jesus, og som de nå ga videre?
  4. Hvordan kan vi se om et menneske virkelig kjenner Gud og elsker ham?
  5. Hva sa han til Guds barn, til de modne og de unge?
  6. Hva sa han om Antikrist?
  7. Hvordan kan vi vite om en person tilhører Gud eller ikke?
  8. Hva sa han om kjærlighet?
  9. Hvordan overvinner Guds barn motstanden i verden?
  10. Hva er de tre vitnene som bekrefter hvem Jesus virkelig er?
  11. Hvem har evig liv?
  12. Hva sa han om synd blant de troende?
  13. Johannes minte dem på noe i sitt andre brev. Hva var det?
  14. Hva er det «forføreren» gjør krav på?
  15. Hvordan skal de troende behandle falske lærere?
  16. Hvem var det tredje brevet skrevet til? Hva var hovedsaken Johannes tok opp?
  17. Hvem laget trøbbel for apostlene, og hvordan?
  18. Hvorfor ble dette brevet så kort?

Ressurser til Johannes-brevene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1-3 John

Johannes-evangeliet

Introduksjon:

Johannes var sønn av fiskeren Sebedeus fra Galilea, og var bror til Jakob. Begge disse brødrene ble kalt av Jesus mens de var i arbeid sammen med faren sin (Mk 1:19-20). Johannes’ evangelium starter med å identifisere Jesus som «Logos», på norsk «Ordet», noe som i vid betydning står for den rasjonelle skaperkraft eller underliggende orden i universet – det som skaper kosmos ut av kaos. Dette er interessant, for greske filosofer hadde snakket om Logos som den guddommelig skaperkraft og ordensmakt lenge, blant annet Herakleitos (540-480 år før Kristus) og Platon (427-347 år før Kristus). I gamle Kina snakket man på lignende måte om «tao» og i India om «dharma». Mennesker aner intuitivt at det er en orden i naturen, og en Skaper bak skaperverket (Rm 1:19-20). Ved å bruke ordet «logos» kobler Johannes an til den greske tankeverdenen, og budskapet hans er: «Dette Logos som dere snakker om er faktisk Jesus Kristus, som er ett med Skaperen og hele verdens frelser, og som kommer fra jødene. Og nå skal jeg fortelle om ham så dere kan komme til tro på ham.»

Johannes utdyper Jesu guddommelighet med å si at alt som eksisterer er skapt ved Jesus, gjennom ham og til ham. Allerede fra de første versene fastslår altså Johannes at Jesus er Guds Sønn, og ett med Gud. Dette er et hovedtema i hans evangelium, nemlig at Jesus kommer fra Gud Far, og at han er både menneskesønnen, Guds sønn og Messias. Jesus representerer den Allmektige Gud, og er selve redningen som Gud Far sendte for å løse menneskene fra sitt store problem etter fallet, nemlig den moralske skylden, adskillelsen og fremmedgjøringen fra Skaperen. Jesus bekreftet sin rolle gjennom sine «jeg er»-utsagn, blant annet når han sier «jeg er sannheten, veien og livet» (14:6). Jesus sier altså ikke bare at han snakker sant, men at han er sannheten, ikke bare at han kan vise veien, men at han er veien, osv. De syv «jeg er»-utsagnene til Jesus er typisk for Johannes-evangeliet.

Johannes var en av Jesu nærmeste disipler, kanskje den aller nærmeste. Flere ganger ble han, Peter og Jakob sammen med Jesus alene på spesielle opplevelser – som da en liten jente ble vekket til live etter at hun døde av en sykdom (Mk 5:37), da de så Jesu herlighet under en fjelltur (Mk 9:2), da Jesus snakket med dem på Oljeberget om fremtiden for Jerusalem (Mk 13:3), og da Jesus var i dødsangst i Getsemane-hagen før han ble arrestert (Mk 14:33). Johannes ble kalt «den disippelen Jesus elsket» i dette evangeliet (13:23, 19:26, 20:2, 21:7 og 21:20 + 24).

Johannes har ikke mange mirakler og lignelser sammenlignet med de andre tre evangeliene, men har desto mer undervisning, dialoger og debatter. Han skrev sitt evangelium sist av de fire, og i en annen stil enn dem. Historikerne mener evangeliet ble skrevet en gang i årene 85-95 mens Johannes var i Efesos og mens keiser Domitian (år 81-96 e.Kr) regjerte i Romerriket. Dette var etter at både Peter, Paulus og de andre apostlene var blitt drept sammen med hundrevis av andre (kanskje tusenvis) gjennom grusom forfølgelse. Det var også etter at Jerusalem og tempelet der var blitt ødelagt av romerne. Johannes hadde tatt seg av Jesu mor, Maria, etter Jesu korsfestelse (19:26-27). Senere kilder beskriver at Johannes flyttet til Efesos i år 67 for å bringe den aldrende Maria i sikkerhet der. Et jødisk opprør hadde startet året før, og spredte seg til Jerusalem. Tre legioner med romerske soldater ble sendt ut under ledelse av general Vespasian for å slå ned opprøret. Jesus hadde advart disiplene mot at en hær ville beleire Jerusalem. Dette skjedde i mars i år 70. General Titus hadde da overtatt kommandoen over soldatene etter sin far Vespasian, som hadde reist til Rom for å bli innsatt som ny keiser. Fem måneders beleiring av byen førte til en forferdelig nød innenfor murene, med hungersnød og totalt sammenbrudd av lov og orden. På grunn av Jesu advarsel klarte de fleste kristne å flykte fra byen før beleiringen begynte. Mange av dem slo seg ned i Pella, øst for Jordan. Dette var da andre gang kristne ble spredt omkring i regionen; første gang var under forfølgelsen som brøt ut etter at Stefanus ble drept (Apg.7). Da de romerske troppene brøt seg inn i byen den 30.august i år 70 gikk de voldsomt til verks, og tusenvis ble drept. Byen ble utplyndret, og jødenes tempel ble fullstendig rasert slik Jesus hadde forutsagt rundt 35 år tidligere (Lk 19:41-44, 21:5-24). Johannes opplevde dermed at alt det Jesus hadde sagt om byen og tempelet ble oppfylt. Han var for øvrig den eneste av de første apostlene som ikke ble drept. Han ble forvist til Patmos som en gammel mann, og levde sine siste år der. Der skrev han også Åpenbaringsboken.

Hensikten med å skrive evangeliet var å overbevise leserne om at Jesus virkelig er den Messias som Gud hadde lovet (20:30-31). Johannes avsluttet sitt evangelium med å forsikre leseren om at hans vitnesbyrd var sant. Han skrev her i tredje person («han»), og ved også å skrive «vi» inkluderte han sine felles vitner til det de hadde sett og hørt (21:24). Enhver leser blir dermed utfordret til å ta et eget trosstandpunkt: Tror du vitnesbyrdet fra Johannes, eller ikke?

Lesespørsmål:

  1. Hva sies her om Gud, Ordet og Jesus?
  2. Hva sier Johannes Døperen om Jesus?
  3. Fortell om hvordan Jesus traff disiplene Andreas, Simon, Filip og Natanael.
  4. Jesus gjorde syv spesielle under og tegn før han stod opp. Hva var de to første?
  5. Nikodemus kom til Jesus i hemmelighet. Hva skjedde?
  6. Hva var forbindelsen mellom kobberslangen og Jesus?
  7. Fortell historien om da Jesus møtte en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn.
  8. En invalid man ved Bethesda-dammen møtte Jesus der. Fortell historien.
  9. Hvorfor forfulgte de jødiske lederne Jesus?
  10. Jesus gav folk fem grunner til at folk burde tro på ham. Hvilke?
  11. Folk spurte Jesus: «Hva skal vi gjøre?» Hva svarte Jesus?
  12. Jesus sa «jeg er livets brød». Hva mente han?
  13. Hvilke andre «jeg er» – beskrivelser ga Jesus om seg selv?
  14. Den siste dagen av feiringen ropte Jesus noe til folket. Hva var det?
  15. Noen brakte ei dame til Jesus som var tatt for utroskap. Hva skjedde?
  16. Hva sa Jesus om virkelig frihet?
  17. Jødene kalte Abraham for sin far. Hva sa Jesus til det?
  18. Hvordan beskrev Jesus sitt forhold til Far?
  19. Flere ganger tok folk opp steiner for å kaste på Jesus. Hvorfor?
  20. En blindfødt mann møtte Jesus. Fortell historien.
  21. Hva sa Jesus om den gode hyrde?
  22. Fortell historien om Lasarus.
  23. Marta var en smule frustrert over søstera si. Hva skjedde?
  24. Hva skjedde da Jesus kom ridende inn i Jerusalem?
  25. Hva var poenget med lignelsen om hvetekornet?
  26. Fortell historien om da Jesus vaska disiplenes føtter.
  27. Hva sa Jesus om Talsmannen?
  28. Hvorfor åpenbarte Jesus seg for disiplene og ikke for verden?
  29. Hva sa Jesus om vintreet?
  30. Hva sa han om kjærlighet?
  31. Hvordan forberedte Jesus disiplene på det som skulle skje med ham?
  32. Hva skjedde under det siste kveldsmåltidet?
  33. Hvordan kunne verden gjenkjenne dem som sanne disipler av Jesus?
  34. Etter at Jesus var korsfestet ville en soldat sjekke om han virkelig var død. Hva skjedde?
  35. Hva skjedde da Jesus ble begravet?
  36. Etter Jesu oppstandelse viste han seg for disiplene. Hva skjedde med Tomas?
  37. Senere en morgen møtte Jesus syv disipler på stranda. Hva skjedde?
  38. Hva snakket Jesus og Peter om etter frokosten den dagen?

Ressurser til Johannes-evangeliet:

Bibelundervisning fra Johannes (lydopptak på PodBean fra et KF-møte i Øksnes), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: John

Film (engelsk): The Gospel of John (ord-for-ord fra Johannes-evangeliet)

 

 

Matteus

Introduksjon:

Matteus var en av de første disiplene til Jesus, og blant de 12 nærmeste. Han var sønn av Alfeus. Noen ganger blir han kalt Levi (Mk 2:14, Lk 5:27). Han jobbet som skatteinnkrever for Herodes og keisermakten, men forlot denne jobben for å kunne følge med Jesus i hans tjeneste (9:9). Matteus snakket trolig flere språk, som hebraisk/arameisk (jødenes språk), gresk og latin (grekernes og romernes språk), og han hadde antagelig utdannelse i skattejuss, økonomi og regnskap. Matteus skrev sin bok rundt år 55-65 e.Kr. Dette var bare 22 år etter Jesu død og oppstandelse, eventuelt senest 32 år etterpå. Boken bærer preg av å være skrevet til jøder, og Matteus er opptatt av å dokumentere overfor jødene at Jesus virkelig var (og er) Messias. Jesus oppfylte nemlig de messianske løftene og profetiene på en svært overbevisende måte. Boken rapporterer gjennom detaljrike øyenvitneskildringer hva Jesus sa og underviste, hvordan folk reagerte, og ellers om hva som skjedde rundt Jesus. Matteus skriver åpent om den motstanden Jesus og disiplene møtte fra de jødiske miljøene. Når han skrev denne boken bodde han antagelig i Antiokia i Syria.

Lesespørsmål:

  1. Hva visste Josef om Jesus da han giftet seg med Maria?
  2. Tre ganger talte Gud til Josef i drømmer. Om hva?
  3. Hvilke profetier om Jesus ble oppfylt de første leveårene hans?
  4. Fortell om Johannes døperens tjeneste; hva var hans oppgave?
  5. Jesus ble ledet av Ånden inn i ødemarka. Fortell historien.
  6. Hvordan fikk Jesus sine første disipler?
  7. Jesus hadde en spesiell tale til disiplene på et fjell. Hva snakket han om?
  8. Hvilke tre ting var inkludert i Jesu tjeneste?
  9. Hvem sin tro ble Jesus imponert over? Fortell historia.
  10. Hvilke typer sykdommer helbredet Jesus?
  11. En lam mann kom gjennom taket. Fortell hva som skjedde.
  12. Matteus inviterte Jesus til et middagsselskap. Hva skjedde?
  13. Hvorfor fastet ikke Jesus og disiplene hans?
  14. Jesus møtte to blinde menn. Hva skjedde?
  15. Jesus sendte ut de tolv disiplene. Hva skjedde?
  16. Hvorfor er det lov å helbrede på sabbaten?
  17. Johannes døperen sendte noen med spørsmål til Jesus. Hva ble sagt?
  18. Hvordan kan mennesker finne fred i sjela?
  19. Hva var «Jona-tegnet»?
  20. Hva var poenget med lignelsen om mannen som sådde såkorn?
  21. Nevn fem lignelser om Guds rike.
  22. Hva var problemet Jesus møtte i Nasaret?
  23. Fortell historien om da Johannes døperen døde.
  24. Fortell hva som skjedde da Peter gikk på vannet?
  25. Hva er det som skitner et menneske til?
  26. Hva snakket Jesus og den kanaaneiske kvinnen om?
  27. Hva skjedde da Jesus metta tusener av mennesker?
  28. Hva sa Jesus om fariseernes og saddukeernes surdeig?
  29. Jesus spurte disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» Fortell historien.
  30. Hva er kvalifikasjonene for å kunne være en disippel?
  31. Tre disipler fikk en spesiell åpenbaring av Jesus. Hva skjedde?
  32. Hva sa Jesus om det å være en viktig person?
  33. Hva sa han om tilgivelse?
  34. Nevn noen profetier som ble oppfylt det siste året før steg opp til himmelen.
  35. Nevn noen lignelser om å gi respons på Guds kall til omvendelse.

Ressurser til Matteus:

Bibelundervisning fra Matteus (lydopptak på PodBean fra et KF-møte i Øksnes), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: Matthew

 

Peters-brevene

Introduksjon:

Peters to brev ble skrevet i Rom av apostelen Peter på slutten av livet hans, rundt årene 62-65 e.Kr. Han skrev brevene for å oppmuntre de kristne som led under forfølgelse i de provinsene som i dag er en del av Tyrkia. I sitt andre brev var han opptatt av problemene med feil lære og moralsk utglidning i disse menighetene. Årsaken til problemene synes å ha vært at noen hadde begynt å så tvil om Jesus noen gang ville komme tilbake. Det hadde hersket en forventning om at Jesus skulle komme tilbake veldig snart, men etter som årene gikk ble denne forventningen snudd til skuffelse og resignasjon hos enkelte i menighetene. Tvil omkring Jesu tilbakekomst undergravde også troen på at det ville bli noen dommedag for alle mennesker. Peter tok opp disse spørsmålene, og svarte myndig på dem. Peter var den apostelen som Jesus hadde snakket med om hva som var fundamentet for hans menighet, nemlig åpenbaringen av Kristus (Mat 16:17-18). Han ble senere den ledende apostelen under vekkelsen i Jerusalem som startet pinsedag det året Jesus døde og stod opp. 5-8 år senere besøkte Peter den romerske offiseren Kornelius (år 38 e.Kr), og fikk se hvordan ikke-jøder begynte å ta imot evangeliet og ble fylt med Ånden. Seks år senere (44 e.Kr) ble Peter arrestert av kong Agrippa i Jerusalem, og ventet på dødsdommen i fengselscellen. Jakob, bror til Johannes, var blitt henrettet kort tid i forveien. En engel kom imidlertid til fengselet der Peter satt, og førte ham ut på en mirakuløs måte. Peter forlot så byen for en tid etter å ha gitt beskjed til noen kristne i en husmenighet (hjemme hos mor til Markus) at han var sluppet ut av Gud gjennom et mirakel (Apg 12:12). Fire år etter dette (48 e.Kr) deltok han på det viktige ledermøtet i Jerusalem der det skulle avgjøres om ikke-jøder måtte konvertere til jødedommen for å kunne bli akseptert som kristne. Han støttet Paulus og Barnabas i deres syn på at kun omvendelse og tro på Jesus måtte være grunnlaget for å bli akseptert som kristne (Apg 15:7). Argumentet var at Gud gjennom Jesus hadde åpnet veien for ikke-jøder så vel som for jødene, og de derfor ikke måtte stenge denne veien igjen. Jakob, Jesu bror som da var den ledende eldste blant de kristne i Jerusalem, støttet også dette synet. Dermed ble saken avgjort slik, med noen enkle forbehold. Beslutningen var også i tråd med Jesu egne instrukser (Mat 28:19, Apg 1:8). Noen år etter dette (50-54 e.Kr) flyttet Peter til Rom, og arbeidet der inntil han ble henrettet rundt år 65 e.Kr av keiser Nero. Kristne ble på den tiden stadig utsatt for mistanke, uvilje og forfølgelse, og da det brøt ut en storbrann i Rom den 19.juli 64 utpekte Nero de kristne som skyldige. En klappjakt på kristne ble dermed satt i gang, og tusenvis ble drept, deriblant Peter. Mange fikk imidlertid også stor respekt for de kristne på grunn av deres store mot, fredelige holdning og klare vitnesbyrd. Mange kristne gikk heller rakrygget og uredd i døden enn å fornekte Jesus.

Lesespørsmål:

  1. Hvem skrev Peter til?
  2. Hvorfor skulle de glede seg?
  3. Hva var så fantastisk at til og med englene fulgte nøye med for å forstå mer?
  4. Hvem sa Peter at de var blitt i kraft av Kristus?
  5. Hvordan skulle de oppføre seg mot myndighetene?
  6. Hva sa han til slavene?
  7. Hva sa han til de gifte kvinnene og ektemennene?
  8. Hva skrev Paulus om dåpen?
  9. Peter påpekte at verdens ende ville komme snart. Hva skulle de gjøre?
  10. Hva skrev han til de eldre, og hva skrev han til de yngre i menigheten?
  11. Peter skrev at alt vi trenger for å leve et gudfryktig liv er gitt oss. Hva mente han?
  12. Hvordan kan vi ha del i Guds guddommelige natur?
  13. På hvilken måte skulle de bygge opp sin tro for å bli nyttige og fruktbare?
  14. Hvorfor skulle de vise stor oppmerksomhet til hva profetene hadde skrevet?
  15. Hvem advarte Peter dem imot?
  16. Hvordan viste Gud sin dom i gamle tider?
  17. Hva ville Gud dømme spesielt hardt?
  18. Peter forklarte hvorfor han hadde skrevet de to brevene. Hva sa han?
  19. Hva sa Peter om Guds makt og fenomenet tid?
  20. Hva skrev Peter om Markus, Paulus og Silas?

Ressurser til Peters-brevene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 Peter

Video (engelsk): The Bible Project: 2 Peter

 

Markus

Introduksjon:

Markus-evangeliet er kortfattet og rett-på-sak, fullt av handling og visstnok skrevet på ganske enkel gresk med noe rufsete grammatikk. Det er dermed ikke skrevet av en profesjonell skriver, noe som stemmer med hva vi vet om Markus. Forfatteren av dette evangeliet er sannsynligvis den samme Markus som er nevnt i Apostlenes gjerninger og i Paulus’ brev. Noen ganger omtales han som «Johannes Markus». Han var nevøen til Barnabas (Kol 4:10) og sønn av Maria, en viktig etterfølger av Jesus som bodde i Jerusalem. Hun brukte huset sitt til husmøter, og det var dit Peter kom etter at han hadde blitt løslatt fra fengsel på en mirakuløs måte ved at en engel løste lenkene, åpnet dørene og ledet ham ut (Apg 12:12). Markus og moren hans ble antagelig etterfølgere av Jesus tidlig, og det er spekulert på om Markus er den unge mannen som klarte å rømme vekk fra hagen da Jesus ble arrestert (Mrk 14:50-52) siden denne episoden nevnes kun her. Markus er nevnt flere ganger i Apostlenes gjerninger, blant annet i 12:25 og 13:5, og han var tydeligvis godt kjent blant apostlene. Ved en anledning reiste han sammen med Paulus og Barnabas, men da de kom til Perga forlot Markus dem og reiste hjem til Jerusalem. Dette likte Paulus dårlig, og nektet senere å ta ham med som reisefølge. Paulus og Barnabas ble uenige om dette, og valgte derfor å reise hver for seg; Barnabas tok med seg nevøen Markus, mens Paulus reiste sammen med Silas (Apg 15:37-39). Senere ble det forsoning mellom Paulus og Markus, og Paulus omtaler Markus som sin «gode hjelper» (2.Tim 4:11 og Filemon 24). Peter omtaler Markus som «min sønn» (1.Pet 5:13). Tidlige kirkelederne har forklart at Markus reiste mye sammen med Peter som assistent, oversetter og skriver. Markus-evangeliet er dermed et sammendrag av Peters beretninger om Jesus som han formidlet gjennom sine taler. Dette evangeliet ble sannsynligvis skrevet i Rom, og er datert til årene 53-55 e.Kr. mens Markus var sammen med Peter der. Markus er et godt eksempel hvordan man kan tjene Gud gjennom å assistere, hjelpe og skrive for andre. Siste del av Markus-evangeliet (16:9-20) mangler i de eldste manuskriptene man har funnet, men ble tilføyd under kopieringen som foregikk mot slutten av 100-tallet basert på andre kilder man hadde. De fleste bibeloversettelser har en fotnote om dette.

Lesespørsmål:

  1. Hva visste man om forløperen som skulle komme før Messias?
  2. Fortell om Jesu dåp, hva skjedde?
  3. Hvorfor ble folk overrasket da Jesus begynte å undervise?
  4. Hvorfor spiste Jesus sammen med tollere og syndere?
  5. Noen anklaget Jesus for å være besatt av djevelen. Hva svarte han på det?
  6. Hva sa Jesus om sin familie?
  7. På hvilken måte feilet fariseerne i forhold til Guds ord?
  8. Disiplene mislyktes da de prøvde å drive ut en ond ånd fra et barn. Hva skjedde?
  9. Hva lærte Jesus disiplene sine om håndtering av fristelser?
  10. Hva sa Jesus om skilsmisse?
  11. En rik ung mann kom til Jesus. Hva skjedde?
  12. Tre ganger fortalte Jesus disiplene sine om at han kom til å bli arrestert, lide og dø. Kan du finne de tre stedene?
  13. Fortell hva som skjedde da Bartimeus ble helbredet.
  14. Hva fikk øverstepresten i Jerusalem til å rive istykker klærne sine foran øynene på Jesus?
  15. Hvorfor ble Pilatus overrasket over Jesus under avhøret?
  16. Hva skjedde på Golgata etter at Jesus var korsfestet?
  17. Hvordan forsikret Pilatus seg om at Jesus virkelig var død?
  18. Hvordan reagerte disiplene på rapportene om at Jesus var blitt levende igjen?
  19. Hva sa Jesus at disiplene skulle gjøre, og hvilke bevis skulle følge dem?

Ressurser til Markus:

Bibelundervisning fra Markus (lydopptak på PodBean fra et KF-møte i Øksnes), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: Mark