Amos

Introduksjon:

Amos (760-750 f.Kr.) kom fra Tekoa i Juda, og tjente Gud som profet i en tiårsperiode. Han forsørget seg som sauebonde og fruktdyrker, nærmere bestemt fikendyrker (1:1, 7:14-15). Han ble sendt til Betel i nord, som var det politiske og religiøse senteret der, og forkynte budskapet som Gud hadde gitt ham. Både Amos og Hosea tjente som profeter i nord omtrent samtidig, mens Jesaja tjente Gud i sør.

Hovedbudskapet var at Guds dom ville komme over nabolandene, men at dette også var en advarsel til selv-tilfredse Israel om å vende om. Han advarte dem fra Herren om at dersom de ikke sluttet med den skamløse utnyttingen av fattige, og vendte seg om fra umoralen, urettferdigheten og avgudsdyrkelsen, så ville fremmede makter overta landet. De hyklerske, religiøse festene deres var som en motbydelig stank for Herren. Budskapet til Amos gjorde lederne i Betel opprørte, og presten Amasja sendte en skriftlig klage til kongen om Amos (se 7:10-13).

Lesespørsmål til Amos:

  1. Hvem var Amos, og hvem rettet budskapet han seg til?
  2. Hva var budskapet hans?
  3. Hvorfor var det nødvendig å dømme Israel og Juda for deres synd?
  4. Hvordan åpenbarte Herren sine planer før de ble satt i verk?
  5. Hvordan kunne man bli frelst?
  6. Amos hadde en spesiell motstander – hvem, og hva skjedde?
  7. Amos hadde fire visjoner; hva så han, og hva var budskapene?

Ressurser til Amos:

Video (engelsk): The Bible Project: Amos

 

Daniel

Introduksjon:

Daniel ble født i sør-riket Juda rundt år 620 f.Kr., trolig i Jerusalem. Han vokste opp under kriger og store politiske omveltninger, og ble bortført av babylonerne da han var rundt 15 år gammel. Han levde resten av livet i eksil, og døde i babylonsk Persia trolig rundt 85 år gammel.

Daniels bok er full av handling. Den starter med Daniels ankomst som fange til Sinear-landet (slettelandet mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak. Babylon lå om lag 8 mil sør for dagens Bagdad.) Neste hendelse i boken er Nebukadnesars drøm som Daniel tyder. Deretter kommer historiene om kongens statue og hvordan Daniels venner ble kastet i ildovnen, om kongens nye drøm, om Belsassars fest og skriften på veggen, Daniel som kastes i løvehulen, og til slutt om Daniels ulike syn om hva som skulle skje i fremtiden. Daniel ba intenst til Gud om oppfyllelse av profetien gjennom Jeremia – at jødene skulle få reise tilbake og gjenreise tempelet i Jerusalem etter 70 år.

Litt mer om den historiske sammenhengen: Det babylonske riket hadde vokst seg sterkt i øst, og utgjorde en trussel mot verdensrikene Assyria i nord og Egypt i sør. I år 612 ble assyrernes hovedstad Ninive (i dag Mosul) erobret og ødelagt av babylonerne, og de overlevende av assyrernes styrker trakk seg tilbake nordvest til Harran i dagens Tyrkia (der Abram fulgte opp Guds kall og dro videre til Kanaan 1479 år tidligere, se 1. Mos 12:4). Assyrerne led der et nytt nederlag mot babylonerne i 609, og flyktet til Karkemisj, en by enda lenger vest langs Eufrat, også i dagens Tyrkia, mot grensen til Syria. (Karkemisj var under egyptisk beskyttelse, og egypterne inngikk en allianse med assyrerne om å kjempe mot babylonerne.) Farao Neko II ledet den egyptiske hæren nordover mot Karkemisj for å beskytte byen mot babylonerne. For å komme dit måtte han imidlertid passere nordover gjennom Juda, noe som satte kong Josjia på den tanken at han skulle angripe egypterne. Tross klare advarsler gikk han ut mot egypterne i år 609, og led et stort nederlag i slaget ved Megiddo. Kong Josjia ble dødelig såret i slaget, og ble brakt til Jerusalem hvor han døde. Dette var en stor sorg for judeerne (se 2.Kongebok 23 og 2.Krønikebok 35). Blant annet skrev profeten Jeremia en klagesang over kong Josjia. Da dette skjedde var Daniel et barn på rundt 11 år.

Folk i Juda innsatte den 23 år gamle sønnen Joakas som konge etter Josjia. Han styrte landet i tre måneder, men så kom Farao Neko og tok kontroll over landet med sin hær. Neko forlangte en stor krigserstatning av befolkningen (3,4 tonn sølv og 34 kg gull, se 2. Krøn 36:3). Han arresterte kong Joakas, og innsatte i stedet den 25 år gamle broren Eljakim som konge. Neko ga ham navnet Jojakim, og forpliktet ham til å betale skatt til egypterne.

 

Om lag 4 år senere, i 605, angrep babylonerne under ledelse av Nebukadnesar II den assyriske hæren og den egyptiske støttehæren som var samlet i Karkemisj. Babylonerne var godt forberedte og militært overlegne (Jer 46:2). Ifølge babylonske nedtegnelser utraderte de fullstendig både den assyriske og den egyptiske hæren som var i regionen. De som flyktet ble innhentet og drept. Babylonernes skremmende og effektive felttog strømmet deretter sørover og inn i Juda på vei mot Egypt for å bygge opp et angrep der. De beseiret raskt Jerusalem som de plyndret. De tok krigsbytte og deporterte noen fra den jødiske adelen (unge og lovende) for å bruke dem i Nebukadnesars tjeneste. Daniel og flere av hans venner var i dette følget. Han var rundt 15 år gammel da denne bortføringen skjedde i 605 (se 1:3).

 

Nebukadnesar tillot Jojakim å fortsette som konge*, men han måtte nå betale skatt til babylonerne. For å fortsette felttoget mot Egypt trakk babylonerne hæren sin midlertidig ut av Juda. Babylonerne mislyktes imidlertid med sitt invasjonsforsøk av Egypt i 601. Da kong Jojakim hørte at egypterne hadde klart å stå imot babylonerne skiftet han side igjen, og brøt avtalen med Nebukadnesar. Babylonernes felttog returnerte imidlertid til Juda med store styrker, og nedkjempet judeerne på nytt. Kong Jojakim ble trolig drept i disse kampene i år 598, i tråd med Jeremias profeti (se Jer 22:18-19). Han hadde da vært konge i Juda i 11 år.

Babylonernes hær nådde straks fram til Jerusalem og beleiret byen på nytt. Sønnen til kong Jojakim, som het Jojakin (også kalt Jekonja eller Konja), var nylig blitt innsatt som ny konge. Han var da 18 år gammel, og klarte raskt å markere seg som en ugudelig og ond konge. (Se 2. Krøn 36:9 og Esek 19:5-7)

Etter bare tre måneders beleiring av byen måtte Jojakin overgi seg til babylonerne. Han ble arrestert, og den 13. april 597 ble han ført til Babylon (se 2.Krøn 36:9-10). Sammen med ham ble om lag ti tusen andre judeere også bortført. Blant annet gjaldt dette alle de rike og høytstående i folket sammen med sine familier, alle slags ledere, håndverkere og mange andre i tillegg til at det ble tatt med store rikdommer (se 2.Kong 24:12-16). Antagelig var den unge presten Esekiel med her. Han ble senere kalt av Gud til profet.

Babylonerkongen innsatte nå den 21 år gamle Mattanja som konge i Juda. Han var onkel til Jojakin. Kongen ga ham navnet Sidkia. (Se 2. Kong 24:8-18. Dette skulle bli Judas aller siste konge før Jerusalems ødeleggelse rundt 11 år senere.)

Daniel og tre navngitte venner var altså blitt håndplukket av Nebukadnesars utsending for at de skulle lære babylonsk språk, litteratur og kultur i Babylon. Hensikten var sannsynligvis at de skulle brukes som rådgivere og forbindelsesledd i kontakten med den jødiske befolkningen. Man kan si at Daniel og vennene studerte ved Babylons beste universitet, og tok mastergrad som noen av de beste i kullet. De ble dyktige kjennere av Babylon, men ble ikke «babylonisert» slik så mange andre jøder ble; de bevarte sin lojalitet til Herren og hans vei. De godtok å få tildelt nye babylonske navn (Beltsasar, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego) som var relatert til babylonske guder, men de ba om å få slippe kongens mat og ville leve som veganere. Gud ga guttene stor kunnskap og dyktighet, og Daniel fikk etter hvert en unik posisjon i palasset gjennom en Åndens gave som minner om Josef i Egypt nesten 1300 år tidligere. Kanskje var Daniel og vennene inspirerte av historien om Josef?

Daniel opplevde flere skiftende dynastier, og ble i sin levetid en av de mest innflytelsesrike rådgiverne til både babylonske og senere persiske konger. (Daniel var rådgiver for tre navngitte babylonske herskere: Nebukadnesar II, Nabonidus og Belsassar, samt to persiske herskere: Kyros og Darius I.)

Rundt år 597, altså om lag 7 år etter Daniel, kom Esekiel til Babylon. Han ble bosatt i en av de mange leirene langs Kebar-elven hvor eksil-judeerne holdt til. 4 år etter fikk han sitt første syn fra Gud (mer om det i Esekiel). På samme tid, i Jerusalem, opererte profeten Jeremia utrettelig som profet. Flere sentrale personer i Bibelen tjente altså Gud under ekstremt vanskelige forhold på ulike steder samtidig.

Daniels liv er historien om hvordan man kunne tjene Gud i fremmedes maktsentrum, og likevel bevare sin integritet og troskap til Gud. Han stolte på Gud og gjorde det beste ut av situasjonen som bortført slave i en fremmed kultur. Han lærte seg språk og kultur, og ble etter hvert en innflytelsesrik rådgiver hos verdens største supermakter på denne tiden. Han gjorde slik Jeremia hadde profetert til de bortførte at de skulle gjøre – slå seg til ro dit de kom, og velsigne landet (se Jer 29:4-7). Daniel viste seg alltid lojal mot Gud, og mistet heller liv og eiendom enn å gå på kompromiss med Guds ord. På denne måten ble han et forbilde for oss alle.

*Sammenligner man 2. Krøn 36:6 og 2. Kong 24:1 kan det tyde på at Nebukadnesar først bandt Jojakim med bronselenker for å føre ham til Babylon, men inngikk så i stedet en pakt med ham der han fikk fortsette som konge. Dette varte i 3 år, så gjorde Jojakim opprør og brøt pakten.

Lesespørsmål:

  1. Hvem var Daniel, og hvorfor var han i Babylon?
  2. Daniel og noen av hans venner ble utvalgt til en bestemt opplæring. Forklar.  
  3. Daniel holdt seg trofast til Herren, selv om det kostet ham alt. Når ble troen testet første gang?
  4. Kong Nebukadnesar hadde en drøm som skremte ham. Fortell.  
  5. Kongen lagde en svær gullstatue, kalte sammen alle lederne og befalte dem å tilbe den. Hva skjedde? 
  6. Kongen hadde enda en drøm, denne gangen om et tre midt i jordkloden. Fortell!
  7. Mange år senere holdt kong Belsasar fest for tusen høytstående gjester, hvor de drakk vin fra gullbegrene som var tatt fra tempelet i Jerusalem. Hva skjedde?
  8. Daniels fiender overbeviste kongen til å vedta en lov som forbød tilbedelse av noen annen enn kongen i løpet av en måned. Hva skjedde?
  9. I et syn så Daniel fire beist komme opp fra havet. Hva handlet synet om?
  10. Et annet syn handlet om en bukk og en geit. Hva så han, og hva var meningen?
  11. Daniel leste skriftene fra Jeremia. Hva oppdaget han, og hva gjorde han videre?
  12. En mektig budbringer kom til Daniel – hvorfor, og hva var budskapet?

Ressurser til Daniel:

Bibelundervisning fra KF-møte i Øksnes (lydopptak), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: Daniel

Hosea

Introduksjon:

Hosea tjente Gud som profet i nord-riket i 40 år (753-715 f.Kr.). Jeroboam II var konge, og Amos var profet omtrent samtidig. I Juda i sør var Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia konger, og Jesaja var profet.

Hosea fikk beskjed om å gifte seg med en prostituert kvinne og få barn med henne. Kvinnen het Gomer. Handlingen må ha vakt reaksjoner hos folk – hvorfor i all verden gjorde profeten noe slikt? Hoseas merkelige ekteskap skulle være en illustrasjon på hvordan Herren opplevde sin pakt med Israel – folket oppførte seg som en notorisk utro hustru som nektet å holde seg til én mann. De tre barna Hosea fikk med Gomer fikk navn som skulle varsle Israel om hva som kom: Jisreel, en påminnelse om Israels blodskyld, Lo Ruhama, som betyr «ikke barmhjertighet», og til slutt gutten Lo Ammi som betyr «ikke mitt folk».

Herren varslet folket gjennom den spesielle Hosea-familien at tiden rant ut for nord-rikets israelitter. Profetiene gjennom Hosea tok oppgjør med den åndelige urenheten, den tåpelige utenrikspolitikken, det moralske forfallet og grådigheten. Allerede rundt år 720, altså midt i Hoseas profettjeneste, kom undergangen for nord-riket. Assyrerne invaderte området med nådeløs brutalitet. Mange av de som ikke ble drept ble ført i eksil. Assyrerne tvangsbefolket landet med fremmede folkegrupper, og kulturen ble en lapskaus av ulike skikker og religioner. Befolkningen i sør anså Samaria-området som tapt og forfallent, og var skeptiske til alle som kom derfra. Dette er noe av bakgrunnen for fordommene mot samaritanene som Jesus tok tak i gjennom sin undervisning.

Lesespørsmål:

  1. Hva var det første budskapet Herren gav Hosea?
  2. Hva var meningen bak navnene profeten gav barna sine?
  3. Hvilket løfte gav Herren for fremtidige generasjoner?
  4. Hva var det Herren hadde imot Israel?
  5. Hva galt gjorde prestene og profetene?
  6. Hvordan behandlet folket de ekte profetene?
  7. Hvordan ble situasjonen i Samaria beskrevet?
  8. Hvordan ble feiringene og tradisjonene gjennomført?
  9. Hva hadde de gjort med syndofferaltrene?
  10. Hvordan kunne folket unngå den kommende straffen?
  11. Herren sa han hadde tatt hånd om folket slik en forelder tar seg av sitt spedbarn. Forklar.
  12. Herren minnet dem om Jakobs erfaringer. Hva sa Han?
  13. Hva var oppfordringen fra Herren til folket i siste del av Hosea?

Ressurser til Hosea:

Bibelundervisning fra KF-møte i Øksnes (lydopptak), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: Hosea

Esekiel

Introduksjon:

Esekiel var sønn av presten Busi, og levde blant eksil-judeerne i Babylon. Navnet Esekiel betyr «Gud gi styrke». På grunn av nøyaktig tidsangivelse vet vi at Esekiel fikk et syn av Gud den 31.juli 593 f.Kr. Han var da rundt 30 år gammel, og holdt til ved Kebar-elven, nord-øst i dagens Syria. Drøyt 4 år tidligere, i år 597 f.Kr, da Esekiel var 25 år gammel, hadde han blitt tvangssendt fra Jerusalem til Babylon/Mesopotamia sammen med blant andre kong Jojakin/Jekonja og rundt ti tusen andre judeere (ledere og rikfolk, håndverkere og smeder) etter ordre fra babylonerkongen. I området levde det allerede mange eksil-judeere som hadde blitt tvunget dit av babylonerkongen 7-8 år tidligere. Daniel, antagelig da rundt 28 år gammel, tjente som rådgiver for Nebukadnesar i palasset i Babylon, mye lenger sør.

Profeten Jeremia hadde profetert at eksil-jødene i Babylon skulle slå seg til ro og tenke langsiktig, og være til mest mulig velsignelse for landet de bodde i. Først etter 70 år skulle Herren la dem vende tilbake. Jeremia hadde skrevet brev til jødene i Babylon om dette (Jer 29:1-11), og Esekiel kan ha vært en av de som leste akkurat dette brevet. Vi ser altså her hvordan Gud brukte tre profeter samtidig, plassert på ulike strategiske steder: Jeremia var i Jerusalem, Daniel var i regjeringsbygget i Babylon, og Esekiel var blant de fordrevne judeerne som bodde langs Kebar-elven nord i Babylon.

Brevet fra Jeremia ble svært upopulært blant enkelte eksil-jøder som trodde at eksil-perioden skulle bli kortvarig. Det ble sendt klagebrev om Jeremia der folk i Jerusalem ble bedt om å stoppe munnen på ham (Jer 29:24-29).

Esekiel forstod imidlertid at det var ulydigheten mot Gud som var årsaken til problemene, ikke Jeremia. Esekiel innså det åndelige forfallet, og han søkte Gud. Herren talte til Esekiel i syner og visjoner, og han fikk flere profetiske budskap. I løpet av en periode på 22 år (årene 593-571) fikk Esekiel 14 ulike syn, han hadde en rekke budskap og presise forutsigelser, og han gjorde flere profetiske handlinger. Flere av Esekiels profetier tar et oppgjør med visse ordtak som folk brukte; de var løgnaktige og avslørte dårlige holdninger (se f.eks. 12:22, 18:2).

I sitt første syn fikk han se Herrens herlighet på en fantastisk måte, og han fikk en bokrull han skulle spise. Boken var full av likklage, sukk og verop om Judas tilstand og Herrens dom. (Dette var omtrent 6 år før Jerusalems fall, se 2.Kong 24:14-16.)

Esekiels bok er delt inn i fire hoveddeler: Guds domsforkynnelse over Judea og Jerusalem, domsord over andre omliggende nasjoner, fremtidshåp gjennom fornyelse og gjenreisning, og visjoner om det nye tempelet. Esekiel brakte inn et tydelig gudsperspektiv på de historiske hendelsene judeerne gjennomlevde. Han gjorde det klart at Gud ville demonstrere noe til alle folkeslag gjennom sine handlinger med Israel – nemlig sin hellighet, sin vilje, dom og makt, konsekvensene som følger av frafall, og hvordan Guds dom også bringer løsning og håp for fremtiden (se f.eks. 36:22-27).

Lesespørsmål:

  1. Hvem var Esekiel? Hvor var han, og hvor gammel var han da han hadde sitt første syn?
  2. Beskriv hva Esekiel så i sitt første syn?
  3. Esekiel ble bedt om å spise noe, hva da?
  4. Syv dager senere ga Herren et oppdrag til Esekiel om å være vaktmann over Israels hus. Hva betød det?
  5. Esekiel illustrerte flere ganger budskapene sine. Hvordan den kommende beleiringen av Jerusalem beskrevet?
  6. Profeten ble bedt om å legge seg først på den ene siden, så på den andre. Hva var meningen med dette?
  7. Esekiel fikk beskjed om å barbere av seg håret og skjegget. Hvorfor?
  8. I ett av synene ble Esekiel sendt til tempelet i Jerusalem. Hva så han der?
  9. Esekiel så en skriver som var kledd i lin, og som satte et merke i pannen på enkelte i tempelet. Hvem var det?
  10. «Denne byen er som en jerngryte,” sa 25 av lederne i Jerusalem. Hva svarte Herren til det?
  11. Esekiel ble bedt om å pakke tingene sine foran folket. Hvorfor?
  12. Hva var budskapet til de falske profetene i Israel?
  13. Herren sammenlignet Jerusalem med et vintre, en kone, og to ørner. Hva var budskapet?
  14. Folk sa: «Foreldrene spiste sure druer, og barna fikk dårlige tenner». Hva betød dette, og hva svarte Herren?
  15. Herren skulle vise alle i verden hvordan han straffet Juda for sin synd. Hvordan skulle han straffe dem?
  16. Hva slags synd var det Jerusalem hadde gjort seg skyldig i?
  17. Jerusalem og Samaria ble sammenlignet med to søstre, «Ohola» og «Oholiba». Hva var budskapet?
  18. Esekiels kone døde. Hva sa Herren til ham han angående begravelsen?
  19. Hvorfor gledet Tyros seg over Jerusalems fall, og hva sa Herrens til dem?
  20. Herren bestemte seg for å la Egypt falle. Hvorfor?
  21. Herren gledet seg ikke over de urettferdiges død. Hva var det han egentlig ønsket?
  22. Gjeterne i Israel på denne tiden ble fordømt av Herren. Hvorfor, og hva slags hyrder lovet han dem?
  23. Herren lovet å samle sitt folk fra mange nasjoner igjen, og så velsigne dem. Beskriv hva som skulle skje.
  24. I et syn ble Esekiel bragt til en dal fylt med tørre benrester. Fortell hva han så.
  25. Esekiel ble bragt til et nytt tempel i et syn. Hvordan var dette tempelet?
  26. I et syn så profeten en elv som rant ut fra under tempelinngangen. Beskriv elven.
  27. Hva handlet resten av Esekiels tempel-syn om?

Ressurser til Esekiel:

Video (engelsk): The Bible Project: Ezekiel

Jeremia

Introduksjon:

Jeremia (profet i perioden 627-561 f.Kr.) levde i en svært viktig og dramatisk tid i Juda, og livet hans er som en spenningsroman. Han var fra Anatot, en liten levittby om lag 5 km nordøst for Jerusalem. Faren Hilkia var prest. Jeremia deler åpent om sine vanskelige følelser og frustrasjoner, sine dramatiske opplevelser og hvordan det var å tjene Gud i en kultur som ble fiendtlig mot ham. Samtidige profeter var Hulda, Sefanja, og senere Uria, Habakkuk, Daniel og Esekiel.

Det var da Jeremia var rundt 20 år gammel (år 627 f.Kr.) at hadde han en opplevelse med Gud der han ble kalt til profet (1:4-10). (det var 54 år etter at Jesaja hadde gått bort, og 95 år etter at Samaria kom under assyrerne.) Først ble han skrekkslagen, men Gud rørte ved ham og ga ham mot. I rundt 66 år brakte Jeremia ord fra Gud. Han opplevde både vekkelsestid, frafall, beleiring og ødeleggelse av Jerusalem, samt å tilbringe alderdommen blant flyktninger i Egypt. Han profeterte blant annet om at folket skulle få vende tilbake til Jerusalem etter 70 år, en profeti som både Daniel, jødene i eksil og selveste perserkongen skulle komme til å ta på det største alvor (se 2. Krøn 36:32, Esra 1:1 og Daniel 9:2).

Hans bok er den nest lengste boken i Bibelen. Budskapene var først og fremst til Juda, men han hadde også ord fra Gud til Samaria i nord og til andre nasjoner. Inndelingen av boken er ikke kronologisk, men synes å være at først kommer budskapene til Juda, og deretter til de andre nasjonene (fra kapittel 46).

Juda hadde en god konge, kong Josjia, på den tiden Jeremia startet som profet. Kongen ønsket å bringe nasjonen tilbake til pakten med Gud. Fem år etter at Jeremia startet sin profettjeneste (622 f.Kr.) ble Mosebøkene funnet i tempelet i forbindelse med oppussing (se 2. Kong 22:8). (Tenk at de ikke hadde rede på Mosebøkene, det sier litt om hvor langt forfallet hadde kommet under de tidligere kongene!) Funnet av boken skapte stor oppmerksomhet og bekymring. Da den ble lest opp ble det ubehagelig klart hvor stort sviket mot Gud var blitt. Kong Josjia ble rystet, og gjorde flere tiltak for å fornye pakten mellom folket og Gud. Blant annet arrangerte han en stor påskefeiring. Flere gode reformer ble gjennomført. Guds profeter hadde støtte fra kongen i denne perioden. Noen år senere døde imidlertid kong Josjia etter et overmodig og helt unødvendig angrep på egypternes hær (2. Krøn 35:20). Dette var slaget ved Megiddo i år 609 f.Kr. Jeremia skrev sørgesanger over kongen.

(På grunn av dette tapet kom landet under farao Nekos styre, og de ble aldri helt selvstendig igjen. De kom senere under babylonerne, perserne, hellenerne, romerne og andre stormakter nesten sammenhengende inntil en del av landet ble gjenopprettet som staten Israel i 1948 e.Kr. etter et FN-vedtak året før.)

Begge sønnene til kong Josjia skuffet stort, og deres tid som vasallkonger under Egypt ble en kraftig nedtur. Sønnen Joakas regjerte bare i 3 måneder før han ble fjernet av farao Neko og erstattet med broren Jojakim. De hadde ingen respekt for Gud, og nektet å høre på Jeremia. Jojakim var kongen som demonstrativt skar opp Jeremias nedskrevne profeti bit for bit og brant den opp mens lederne så på (36:22-23), og han hadde forsøkt å drepe profeten Uria (26:21). Babylonerkongen arresterte senere Jojakim og sendte ham i fangenskap. De neste to kongene (Jojakin, sønn av Jojakim, og deretter Mattanja/Sedekias/Sidkia, bror til Jojakim) sviktet både Gud og Nebukadnesar, noe som førte til den babylonske beleiringen av Jerusalem i januar 588 f.Kr. Etter to og et halvt år med beleiring brøt babylonerne gjennom muren den 17. august i 586 og ødela byen fullstendig. (Jeremia skrev da Klagesangene som sier noe om sorgen han og mange andre bar på etter å ha mistet både landet og folket, tempelet og byen.)

De overlevende jødene ble bortført til Babylonia, men ikke Jeremia. Ryktet om Jeremia hadde nådd de babylonske hærlederne, og de lot ham gå fri som en hellig mann. Utrolig nok ble Jeremia kort tid senere kidnappet av sine egne og tvunget med til Egypt. Der fortsatte han som profet blant jødene i Egypt (43:4-6) i om lag 24 år, trolig inntil han døde rundt 86 år gammel. Han fortalte flyktningene der at fiender snart kom til å angripe Egypt også. Hvor skulle de da gjemme seg? Babylonerne angrep flere ganger, men det var perserne som til slutt tok over Egypt. Jeremias siste nedtegnelser gjaldt den avsatte kong Jojakins løslatelse den 31.mars i 561 f.Kr.

Lesespørsmål:

    1. Hvem var Jeremia, og hvilke konger regjerte i Juda i Jeremias tjeneste?
    2. Hva sa Herren til Jeremia da han kalte ham til å være profet?
    3. Flere ganger spurte Herren Jeremia, “Hva ser du?”. Hva var det han så?
    4. Hva var det Herren hadde å anklage Juda for?
    5. Herrens folk sammenlignes med en skilt kvinne. Hva var poenget med denne illustrasjonen?
    6. Jeremia ble sendt til Israel i nord. Hva var budskapet, og hvordan responderte folket der?
    7. Herren hadde rettledet folket flere ganger; hvordan hadde de reagert på dette?
    8. På hvilken måte hadde profetene og prestene feilet i å gjøre sin plikt?
    9. Herrens tempel hadde blitt som en røverhule for dem. Hvorfor?
    10. Hvis de rike, mektige og kloke ville ønske å skryte av noe, hva skulle de da skryte av?
    11. Herren minnet folket om pakten. Hva sa Han?
    12. Jeremiah fikk beskjed om å kjøpe et linklede. Hvorfor?
    13. Jeremia klagde til Herren om alt han måtte lide. Hva svarte Herren?
    14. Herren sendte Jeremia til pottemakerens hus. Hvorfor?
    15. Hva gjorde Jeremia med leirkrukken utenfor bymurene, og hva var budskapet?
    16. Da den assyriske hæren angrep Juda ville kongen at Jeremia skulle be for dem. Hva svarte han på dette?
    17. Hva krevde Herren at kongen skulle gjøre?
    18. Hva sa Herren om kong Jojakim og hans far Josjia?
    19. Hva sa Herren ellers om lederne i landet?
    20. Herren hadde en spesiell beskjed til profetene – hva var det?
    21. Jeremia så et syn av to kurver med fikener. Hva handlet synet om?
    22. Jeremia brakte det samme hovedbudskapet i 23 år uten å bli hørt. Hva var budskapet?
    23. Jeremia stod foran tempelet og forutsa dets ødeleggelse. Hva skjedde med ham?
    24. Jeremia lagde et åk og la det på sine egne skuldre. Hvar var budskapet?
    25. Fortell hva som skjedde i konfrontasjonen mellom Hananja og Jeremia?
    26. Jeremia skrev et brev til folket som var i eksil i Babylon. Hva handlet brevet om?
    27. Hva sa Herren om ordtakene de hadde rundt foreldre, barn og sure druer?
    28. Jeremia profeterte om en ny pakt, hvordan skulle den være?
    29. Da babylonerne omringet Jerusalem var Jeremia i fengsel. Hvorfor var han der, og hva skjedde?
    30. Hvordan forsikret Herren folket om at han ville gjenopprette landet, og at en etterkommer av David alltid skulle sitte på Israels trone?
    31. Fortell om rekabittenes familie, og grunnen til at de ble nevnt.
    32. Hvorfor gjentok Herren stadig sine advarsler om ødeleggelse?
    33. Jeremia skrev ned alle advarslene på en bokrull. Hva skjedde?
    34. Jeremia prøvde å forlate Jerusalem, men ble arrestert. Hva skjedde?
    35. Hvorfor endte Jeremia opp i gjørmen på bunnen av en brønn?
    36. Kong Sidkia og Jeremia hadde en hemmelig samtale. Hva handlet den om?
    37. Mens folket var på vei som fanger til Babylon, fant den babylonske hærføreren Jeremia blant fangene. Hva skjedde?
    38. Den babylonske kongen valgte Gedalja som tilsynsmann i Juda. Hva skjedde med ham?
    39. Resten av judeerne kom til Jeremia for å be om råd. Hva skjedde?
    40. Herren gav et budskap til de judeiske flyktningene da de ankom Egypt. Hva var budskapet?
    41. Hvilke nasjoner mottok budskap fra Gud gjennom Jeremia?
    42. Hvor mange ganger bortførte den babylonske kongen fanger fra Juda til Babylon?

Ressurser til Jeremia:

Bibelundervisning fra KF-møte i Øksnes (lydopptak), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: Jeremiah

Jesaja

Introduksjon:

Navnet Jesaja betyr «Jahve er frelse». Jesaja levde i kongeperioden, den tiden som Kongebøkene og Krønikebøkene beskriver.

(Det er naturlig å lese Jesaja og de andre profetene fra denne perioden før man går videre til de andre profetene – se den kronologiske oversikten. Eksil-perioden hadde sine profeter, og gjenreisningsperioden hadde sine. Det er lettere å forstå profetene hvis man vet hva slags periode de levde i. Ved å studere profetene får vi et unikt innblikk i hva Gud sa til folket i de ulike situasjonene de befant seg i.)

Jesaja var sønn av en mann som hette Amos (ikke profeten Amos). Han var gift, og hadde barn (se 7:3, 8:3, 18). Jesaja ble trolig drept i alderdommen under en forfølgelse mens kong Manasse regjerte i Juda (år 687-642 f.Kr.). Han kan være en av martyrene som blir nevnt i Hebr.11:37. Jesaja skriver egentlig lite om seg selv, men vi får del i et veldig spesielt og livsforvandlende møte han hadde med Gud (6:1-13).

Jesaja er kanskje den aller viktigste profeten i GT på grunn av sine mange profetier om Messias, den salvede kongen som skulle komme med en ny tid. Utenom David er Jesaja er den profeten som er mest sitert i NT. Jesaja tjenestegjorde for Gud som profet i Juda i perioden 740-681 f.Kr, altså i nesten 60 år. Dette var mens kongene Ussia regjerte i Juda, og Jeroboam II var konge i nordriket av Israel, Samaria. Profetene Hosea, Amos og Jona tjente også som profeter i nord i løpet av denne perioden, og Mika var profet i sør samtidig med Jesaja.

Flere hendelser under kong Ussia i Juda er dokumentert hos Jesaja (se også 2.Krøn 26:22). Etter Ussia-perioden tjente Jesaja som profet mens kongene Jotam, Ahas og Hiskia regjerte i Juda. Han snakket ofte med kongene personlig, og formidlet ord fra Gud direkte inn i de situasjonene som de stod i. En gjentakende oppfordring var å ikke stole på menneskelige allianser, men å stole på Herren, og å holde seg trofast til pakten med ham. Herren er det eneste virkelig trygge fundamentet både for enkeltmennesker og nasjoner. Folk hadde imidlertid vanskelig for å ta dette til seg, den gang som nå.

8 år etter at Jesaja begynte som profet ble det store, geopolitiske omveltninger i verden. Syria i nord ble erobret av assyrerne, og 10 år senere (722 f.Kr.) hadde de beveget seg sørover og erobret hele Samaria-området. Jesaja fikk dermed se med egne øyne hvordan Guds advarsler gikk i oppfyllelse.

Assyrerne under ledelse av kong Sanheribs trakk hæren videre sørover de neste par tiårene, og angrep de befestede byene i Juda. Jesaja var selv til stede sammen med kong Hiskia under den første assyriske beleiringen av Jerusalem i år 701 f.Kr. Assyrerne omringet byen med en gigantisk armé, og byen hadde menneskelig talt ingen sjanse. Assyrernes hærfører hånte og utfordret judeerne og Israels Gud, og forsøkte å ta motet fra dem gjennom psykologisk krigføring (2. Krøn 32:10). Hiskia og Jesaja gikk til Gud for å søke råd (se 2. Kong 19:16). Guds ord kom til Jesaja. Profeten skrev et svar til assyrernes konge og hans hærfører som må ha gjort dem fullstendig rasende.

Jesaja rapporterte at samme natt gikk en engel fra Gud ut og drepte 185.000 soldater i assyrernes leir. Allerede morgenen etter brøt dermed restene av assyrernes hær opp, og trakk seg tilbake til sin hovedstad Ninive langt i nord. Juda var blitt reddet. Senere ble kong Sanherib drept av to av sine egne sønner. (Se 2.Kong 19 og 2.Krøn 32.) Assyrerne forsøkte aldri igjen å erobre Judea.

Jesaja advarte senere kong Hiskia og judeerne om en annen supermakt som truet, nemlig babylonerne. Han så hvordan frafallet fra Gud hadde gjort dem maktesløse overfor denne trusselen, og han varslet både om Jerusalems fall og om bortføringer av folket til Babylon. Alt dette skjedde senere. Men han profeterte også (i 688 f.Kr.) at en rest skulle få vende tilbake igjen for å gjenreise byen. Han beskrev dette med utrolig presisjon ved til og med å navngi hvem skulle sørge for gjenoppbyggingen – 152 år før det skjedde! Kongen Kyros var mannen (se 44:26-45:7). På denne tiden fantes ennå ikke Perserriket. Perserkongen Kyros leste senere denne profetien om seg selv, og dessuten profetien fra Jeremia som gikk ut på det samme (se 2. Krøn 36:32, og Esra 1:1). Kongen ble inspirert av Gud og beveget til å handle. Han befalte at Jerusalem skulle gjenoppbygges. Slik ble Jesajas og Jeremias profetier oppfylt.

(Andre kilder bekrefter også denne historien: Den jødiske historikeren Flavius Josefus (som ble født i år 37) nevner dette i sin bok om jødenes historie (eng: «Jewish Antiquities» 11:5-7, eller i kap.14 i den norske oversettelsen). Det gjorde stort inntrykk på perserkongen å lese om seg selv på den måten. Den kjente Kyros-sylinderen bekrefter også sider ved historien. Den finnes i dag på British Museum. Du kan søke på «cyrus cylinder» for å finne mer info.)

Jesaja var ikke bare profet for Israel og Juda, men for verden. Han hadde flere profetiske budskap fra Gud til andre nasjoner i regionen, inkludert Egypt og Assyria. Jesaja profeterte også om hvordan alle folkeslag en dag skulle komme for å tilbe Herren, (se f.eks. Jes 45:23, 49:6 og Fil 2:11), og om hvordan Guds intensjon er nåde og frelse for alle som vender seg til ham.

Lesespørsmål:

  1. Hvilke konger regjerte på Jesajas tid?
  2. Hva sa Herren om folkets offer, gaver, seremonier og feiringer, og hva ønsket Herren i stedet?
  3. Hva var problemet med lederne i landet?
  4. Hva skulle skje med Sion, berget hvor Herrens hus lå?
  5. Hvordan skulle Herren rense Sions datter?
  6. I hvilket år så Jesaja sitt første syn, og hva så han da?
  7. Hvilket budskap fikk Jesaja etter at kong Ussia døde?
  8. Hvilket tegn gav Herren kong Ahas, og hva betydde det?
  9. Jesaja gav sin nyfødte sønn navnet “Maher-Sjalal-Hasj-Bas”. Hvorfor det?
  10. Herren advarte Jesaja mot å tenke som alle andre. Hva gjaldt denne advarselen?
  11. Hva skulle skje i Galilea som skulle bli et stort lys for alle folk?
  12. Hva var Herrens ord om Assyria?
  13. Fra roten av Davids familietre skulle det komme en grønn spire, og en grein som ville bære mye frukt. Hvem gjaldt dette, og hvordan skulle han være?
  14. Hvilket budskap hadde Jesaja om Babylon?
  15. Hva slags fremtidig samarbeid mellom Egypt, Assyria og Israel var det Jesaja profeterte om?
  16. Hva var slags grunnstein var det Herren plasserte på Sion?
  17. Hva sa Herren om å tilbe ham bare med leppene?
  18. Hvilke argumenter brukte den assyriske kommandanten for å ta motet fra folket i Jerusalem?
  19. Hvordan svarte Herren truslene fra denne kommandanten?
  20. En stemme ropte i ødemarken – hva var budskapet?
  21. Hvem skulle finne ny styrke, sveve høyt på vinger, løpe uten å bli trette, gå uten å bli slitne?
  22. Hvordan var den utvalgte tjeneren som skulle bringe rettferdighet til alle nasjoner?
  23. Israel var blitt utvalgt for å være et vitne for Herren; et vitne om hva?
  24. Hvem var Kyros, og hva sa Herren om ham?
  25. Hvilket oppdrag fikk Kyros av Herren?
  26. Hva profeterte Jesaja om den lidende tjener?
  27. Hvordan er den fasten Herren vil ha?
  28. På hvilken måte var synd roten til problemene?
  29. Hvilke gode nyheter sendte Herren ut til hjelpeløse, nedbrutte og de som var bundet?
  30. Herren skaper en ny himmel og ny jord. Hva sa han om dette?

Ressurser til Jesaja:

Bibelundervisning fra KF-møte i Øksnes (lydopptak), klikk her.

Video-opptak av Børges undervisning om Jesaja:

Video (engelsk): The Bible Project: Isaiah

Andre Krønikebok

Introduksjon:

Denne boken starter med kong Salomo, rundt år 969 f.Kr., og ender med ødeleggelsen av Jerusalem i år 586 f.Kr. – altså en periode på 383 år. Boken forteller om israelsfolkets kronglete nedtur fra storhetstidstidens høyder til forfall og full kollaps. Andre Krønikebok viser oss at denne utviklingen ikke bare var et resultat av ytre krefter eller indre splid, men primært var forårsaket av folkets frafall og opprør mot Guds vilje. Folk og konger var ikke lojale mot Gud som hadde utvalg dem og gitt dem landet. De kjente ikke Guds ord, eller de respekterte ikke det Gud sa. Den ene kongen avløste den andre, og de fleste hadde verken hjertet eller hodet på rett plass. Flere av dem var onde i Herrens øyne.

Vanligvis når historikere ser på hvordan imperier vokser og faller studeres geopolitiske forhold, demografi, økonomi, maktforhold og konfliktlinjer, klimatiske forhold, helsemessige faktorer, osv. – men nesten aldri åndelige faktorer. Krønikebøkene peker derimot mot et dypere og mer underliggende nivå, nemlig problemet med åndelig korrupsjon. Respekt og ydmykhet overfor Gud som livgiver og moralgiver har alltid vært av størst betydning i det lange løp. Manglende anerkjennelse av Gud og hans vilje fører til avgudsdyrkelse, falskhet, urett og undertrykkelse, bestikkelser og korrupsjon, fiendskap, hevn og drap, og mer av samme slag. Respekten for rettferdighet og sannhet forvitrer, samfunnsveven bryter sammen, makta rår og de svakeste lider mest.

Guds tålmodighet har grenser. Da folket nektet å lytte til Guds gjentatte advarsler sendte han dem på kollisjonskurs med datidens supermakter, blant annet Assyrerne. Gud valgte å bruke disse til å rense den bedervede kulturen, og re-starte sitt folk gjennom en liten rest av overlevende. Guds handling minner her om tidligere hendelser, nemlig det som skjedde med Noa og det som skjedde med israelsfolket før de gikk inn i Kanaan. De møtte katastrofen, men en liten rest overlevde for å videreføre visjonen. Hva kan vi lære av dette i dag? Hvordan harmonerer Guds handlemåte her med det vi vet fra NT, dvs. undervisningen fra Jesus og apostlene?

Lesespørsmål:

  1. Herren viste seg for kong Salomo og stilte ham et spørsmål. Fortell historien.
  2. Hvor fikk Salomo tak i sedertre og tømmerarbeidere?
  3. Hvem var mester Hiram?
  4. Hva gjorde kong Salomo med innflytterne i landet?
  5. Hvor ble tempelet bygd, og hva var de ytre målene?
  6. Hva skjedde da tempelet ble tatt i bruk?
  7. Dronningen av Saba besøkte kong Salomo, hva sa hun før hun dro hjem?
  8. Hvor lenge regjerte kong Salomo, og hvem ble konge etter ham?
  9. Etterfølgeren etter Salomo gjorde noe katastrofalt dumt – hva da?
  10. Den egyptiske hæren angrep Juda, men Gud hindret dem i å ødelegge landet. Hva skjedde?
  11. Israel og Juda var i krig, og kong Abia ropte ut et budskap til kongen i Israel fra Semarajim-fjellet. Hva sa han?
  12. Kong Asa gjorde en grov feil etter mange års styre. Hva var det?
  13. Jehosjafat tok over som konge etter Asa. Hva gjorde han?
  14. Hvordan var forholdet mellom Jehosjafat i Juda og kong Ahab i Israel?
  15. Landene rundt Juda allierte seg for å angripe dem mens Jehosjafat var konge. Hva skjedde?
  16. Joram, Jehosjafats sønn, ble konge i Juda. Da han døde var det ingen som sørget – hvorfor?
  17. Jorams yngste sønn Ahasja ble konge etter sin far fordi alle brødrene hans var blitt drept av røverbander. Ahasja, som var en ond konge, ble senere drept av Jehu, men så ble moren hans gal og begynte å drepe hele den kongelige familien for å beholde makten selv. Joasj ble imidlertid reddet. Hva skjedde?
  18. Joasj ble ledet av presten Jojada, hans onkel, som sammen med kona Josjabat (som var søster til kong Ahasja og tante til Joasj) reddet livet til Joasj, oppdro ham og fikk ham gjeninnsatt som konge. Joasj gjorde mange gode ting som konge i Juda, men da onkelen døde syndet Joasj grovt mot Herren. Hva godt og ondt gjorde Joasj?
  19. Kong Amasja, sønn av Joasj, fulgte Herren, men ikke helhjertet. Hva gjorde han?
  20. Ussia, sønn av Amasja, var en god konge, men senere ble han straffet av Gud for sin arroganse. Fortell hva som skjedde?
  21. Kong Hiskia, sønn av Ahas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, sendte budbærere ut i hele landet med et budskap. Hva var budskapet, og hvordan reagerte folket?
  22. Hvordan reddet Herren Juda fra assyrerkongen Sanherib? Fortell historien.
  23. Hva skjedde da kong Hiskia ble alvorlig syk?
  24. Kong Josjia, sønn av Amon, sønn av Manasse, sønn av Hiskia, var trofast mot Herren. På hvilken måte?
  25. En bokrull ble funnet i tempelet av presten Hilkia. Hva skjedde?
  26. Etter kong Josjia forfalt nasjonen Juda gjennom en periode med mange dårlige konger. Jerusalem falt, og folket ble sendt i eksil i Babylon i 70 år. Hva skjedde etter de 70 årene hadde gått?

Ressurser til krønikebøkene:

Video-opptak av Børges undervisning om krønikebøkene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 and 2 Chronicles

Første Krønikebok

Introduksjon:

Krønikebøkene legger vekt på tidslinje, slektslinje samt hvordan historiske hendelser henger sammen. Vi er i kongeperioden (ca. 1050 – 586 f.Kr.), og vi får prestenes perspektiv på det som skjedde. Krønikebøkene overlapper Kongebøkene og delvis Samuelsbøkene (profetenes perspektiv), og rapporterer mange av de samme begivenhetene. Når vi får presentert to litt ulike perspektiver på de samme hendelsene (prestenes og profetenes) skapes et unikt tredimensjonalt bilde som setter oss i stand til å forstå hendelsene bedre.

Første Krønikebok starter med å tegne en slektslinje fra Adam til Abraham, deretter fra Abraham til Jakob og Esau. Vi får en historisk oversikt over hvem som regjerte i Edom (Esaus område), og deretter får vi viktige navn i Jakobs slektslinje gjennom hans tolv sønner – blant annet Judas slektslinje, med Davids slekt. Vi får også greie på Levis slekt (han var også en av Jakobs tolv sønner), og ser at Levi var oldefar til Aron, Moses og Mirjam. Levi var den stammen som ble valgt av Gud til å være prester for ham, etter visse kvalifikasjoner. Moses fikk en sønn med Sippora, og kalte ham Gersjom – oppkalt etter bror til Moses’ bestefar.

Slektsbeskrivelsene danner flere tråder i veven, og kan gi oss spesiell innsikt i noen av de personlige bindingene som eksisterte. Den gang som nå betydde slektsforhold mye. Ett eksempel: Davids hærfører, Joab, og hans to brødre, var sønnene til Davids søster Seruja. David var altså onkelen deres. Hva tror du det hadde å si for samholdet mellom dem, tross spenninger og uenigheter?

Krønikebøkene hjelper oss til å bedre forstå samspillet mellom ulike hendelser, relasjoner og tilhørigheter, grupperinger og konflikter, valg og konsekvenser av valg. Kompleksiteten i samfunnet og den enkeltes liv kunne være stor – da som nå. Hva var det som brakte fred og samhold i folket? Hva var det som førte til konflikt, lidelse, sult og landflyktighet? Hva var det som gjorde noen konger gode i Guds øyne, mens andre fikk stryk-karakter?

Skriftene ble laget for å oppdra fremtidige generasjoner – alle som vil tilhøre Guds folk og hans salvede konge. Det gjelder både nasjoner, menigheter, familier og enkeltmennesker. Skriftene lærer oss hvordan Gud tenker, hvordan han har handlet i historien, og hva vi dermed kan forvente. Vår relasjon til Gud og våre moralske valg bringer enten velsignelse eller forbannelse. Gud dømmer ulydighet mot ham, men gir nåde og hjelp til den som omvender seg.

Lesespørsmål:

1.Hvem var Jabes, og hva bad han til Gud om? Hva skjedde?

2.Ruben var den førstefødte av Jakob, men han mistet førstefødselsretten. Hvorfor?

3.Hvorfor ble judeerne sendt i eksil til Babylon, og hvem av dem kom først tilbake til Judea?

4.Hvorfor døde Kong Saul?

5.Hvem var Joab, og hvordan ble han kong Davids øverstkommanderende?

6.Davids tre mest kjente krigere gjorde noe for ham, hva skjedde?

7.Hvem slo seg sammen med David den gangen han gjemte seg i ødemarken?

8.Det første kong David gjorde etter at han var blitt konge over hele Israel var å presentere en ide. Hva skjedde?

9.Da David hadde forberedt et sted å sette paktskisten flyttet han den til Jerusalem. Hva skjedde?

10.David ville bygge et hus for Herren. Hva svarte Guds på dette?

11.David ville sende en vennlig hilsen til familien da amonittkongen, Nahasj, døde. Hva skjedde?

12.David ga Joab et spesielt oppdrag, men dette var en stor synd mot Herren. Hva skjedde?

13.Herren gav David muligheten til å velge straffen for sine gjerninger. Fortell hva som skjedde.

14.Hva skjedde da bestemte David se for lokaliseringen av det nye tempelet?

15.Hva slags arbeid ble levittene instruert til å gjøre i tempelet?

16.Hvilke instrumenter ble brukt i lovsangen?

17.Hvordan visste kong Salomo hvordan han skulle bygge, dekorere og organisere tempelet?

18.David gav en personlig gave til tempelbyggingen, hva var det?

19.Da offeret til tempelbyggingen var samlet inn feiret folket. David ba en bønn, hva sa han?

Kongebøkene

Introduksjon:

Kongebøkene er historiske bøker fra kongetiden i Israel – sett med profetenes øyne (mens krønikebøkene ble skrevet av prestene). De vurderte hendelsene ut fra den åpenbaringen som Gud tidligere hadde gitt til Israel, og som i stor grad ble oppsummert i Femte Mosebok.

Den første Kongeboken starter med hendelser som skjedde rundt år 970 f.Kr., altså helt på slutten av kong Davids styre. Vi tas så med gjennom kong Salomos styre, og hendelsene som først førte til Israels fremgang, splittelse og tilbakegang. Vi følger generasjonene med konger og profeter (21 konger i nord og 19 konger i sør) inntil landet ble tatt fra dem slik Herren hadde advart om ville skje dersom de ikke holdt fast på Guds instrukser (se f.eks. 5.Mos 28 og 29, samt Josva 23:14-16). Noen av kongene var gode i Guds øyne, mens de fleste var dessverre dårlige, og særlig i nord-riket. Samaria ble etter hvert etablert som hovedstad i nord under kong Omri (rundt år 878 f.Kr. Se 1.Kong 16:23).

Profetene Amos, Hosea, Jesaja, og Mika hadde advart stammene i nord om hva som ville skje om det ikke ble en omvendelse, men majoriteten i befolkningen tok ikke dette til seg. Først ble landsbygda og småbyene i nord okkupert av assyrerne, og rundt år 722 f.Kr. falt hovedstaden, Samaria, mens Hosea var konge der. Byen var bare rundt 150 år gammel da det hele var over. Folket i landet ble sent i eksil til Assyria, og assyrerne deporterte deretter andre folkeslag inn dit for lettere å kunne kontrollere området. (2.Kong 17). Landet fikk snart en multi-etnisk og multi-religiøs befolkning med mange ulike skikker og tradisjoner. Nord-riket og dermed Israel som en tolvstammers nasjon gikk i praksis helt i oppløsning i denne perioden. Den eneste stammen som fortsatt var intakt av Israel-folket var Juda i sør. Kongeriket deres ble kalt Judea, og de som hørte til der var judeere, eller jøder. Jerusalem var hovedstad. Etter hvert har ordet jøder blitt brukt om alle israelitter.

Om lag 136 år etter Samarias fall, under kong Sidkias regjeringstid, kom også hele sør-riket Judea under fiendens herredømme. Den 14.august 586 f.Kr. falt Jerusalem etter over ett års beleiring. Hele byen og tempelet som kong Salomo hadde bygget ble fullstendig ødelagt. Befolkningen ble enten drept eller deportert til Babylon, med unntak av noen få fattige bønder. Dette kunne blitt den endelige slutten på Israel hadde det ikke vært for at Gud hadde andre planer. Gud ga løfter om at en rest skulle overleve. Senere skulle de som ble spart få mulighet sammen med sine barn til å vende tilbake igjen. Der skulle de gjenreise tempelet og byen i tråd med visjonen om å være Guds trofaste folk.

Gud hadde advart dem over mange år og på flere måter før katastrofene til slutt inntraff. Kjente profeter i denne perioden er Jesaja, Jeremia, Esekiel og Sefanja. Historiene er skrevet for at vi skal lære av den. Vi ser hvordan valg alltid har konsekvenser på godt eller ondt, og at man høster det man sår. En kultur kan bli så avsporet og forfallen at den ikke lenger kan repareres. Gud fjerner da det som er ødelagt. Noen ganger kan Gud tillate en ny start dersom det finnes en rest som er sunn, slik som i tilfellet med Judea. De profetiske varslene om Guds dom ble satt i en større sammenheng hvor det også ble skapt et håp om en ny begynnelse for Juda-stammen på grunn av de løftene Gud hadde gitt til Abraham, Isak, Jakob, Moses og David.

Lesespørsmål:

Første kongebok

  1. Hva prøvde Davids sønn Adonja å gjøre, og hva skjedde?
  2. Hva var Davids siste instruksjoner til sønnen, Salomo?
  3. Hva bad Salomo om til Gud etter at han ble konge, og hva ble Guds svar?
  4. Hva gikk den førstnevnte av Salomos domsavsigelser ut på?
  5. Hvordan foregikk byggingen av tempelet, og hvor lang tid tok det å fullføre det?
  6. Hva lovet Gud angående tempelet?
  7. Hva skjedde under åpningen av tempelet etter at prestene hadde plassert arken på rett sted?
  8. Hva sa Gud til Salomo andre gangen han viste seg for ham?
  9. Fortell historien om dronningen av Saba og hennes besøk.
  10. På hvilken måte feilet Salomo i sitt forhold til Herren?
  11. Hvorfor skilte elleve av stammene i Israel lag fra Juda-stammen?
  12. En eldre profet villedet en yngre profet og forårsaket hans død. Hva skjedde?
  13. Hva var det store sviket kong Jeroboam gjorde, og som ble et mønster for kommende generasjoner?
  14. Hvem var den første kongen i Juda etter splittelsen som faktisk fulgte Herren?
  15. Hvor fikk byen Samaria navnet sitt fra?
  16. Elia leverte et budskap til Kong Ahab; hva var det?
  17. Hva var historien om Elia og den fattige enken i Sarepta?
  18. Hvem var Obadja, og hva skjedde da han møtte Elia?
  19. Hva skjedde da Elia utfordret 450 Baal-profeter og 400 Asjera-profeter foran hele folket?
  20. Hvordan åpenbarte Gud seg da Elia var på rømmen fra Jesabel? Hva sa Gud?
  21. Hvordan møtte Elia og Elisja hverandre. Hva skjedde?
  22. Arameerkongen Ben-Hadad angrep Israel to ganger. Hva skjedde?
  23. Profeten Mika (sønn av Jimla) talte mot alle profetene og de to kongene i Israel og Juda – hvorfor og hva skjedde?
  24. Hva var bra med kong Josjafat av Juda?

Andre kongebok

  1. Elisja fulgte Elia fra sted til sted helt til Elia ble tatt bort på en dramatisk måte, hva skjedde?
  2. Hvordan hjalp Gud Israel i krigen mot moabittene?
  3. Elisja hjalp to kvinner, og gjorde flere mirakler. Fortell hva som skjedde.
  4. Hva skjedde med den arameiske kommandøren Naaman?
  5. Hva skjedde da den arameiske kongen sendte soldater for å fange Elisja?
  6. Fire spedalske reddet Samaria fra en fryktelig hungersnød. Fortell historien.
  7. Hva var historien om Jehu?
  8. Hvordan ble Joasj konge i Israel, og hva godt gjorde han?
  9. På dødsleiet kom Elisja med en profeti til kong Joasj. Hva var budskapet?
  10. Amasa, Ussia (Asarja), Jotam, Hiskia og Josjia av Juda var gode konger i Guds øyne. Hva gjorde de?
  11. Kong Sanherib av Assyria beleiret Jerusalem da Hiskia var konge der. Hva skjedde?
  12. Etter at Jerusalem var hærtatt ankom sjefen for kong Nebukadnesars livvakt, Nebusaradan. Hva gjorde han?

Ressurser til kongebøkene:

Bibelundervisning fra KF-møte i Øksnes (lydopptak), klikk her.

Video-opptak av Børges undervisning om kongebøkene:

Video (engelsk): The Bible Project: 1 and 2 Kings

Andre Samuelsbok

Introduksjon:

Andre Samuelsbok handler nesten bare om Davids styre. Det startet rundt år 1009 f.Kr, og omfattet først bare Juda-stammen. Rundt år 1002 f.Kr. ble David konge i hele Israel. Han regjerte da i 33 år frem til år 969 f.Kr. da sønnen Salomo overtok tronen.

Når Andre Samuelsbok starter er kong Saul og hans sønn, Jonatan, Davids trofaste venn, nylig blitt drept i et slag mot filisterne. David hadde på annet hold akkurat vunnet et slag mot en stor gruppe amalekitter som hadde bortført familiene og eiendelene til David og hans 600 menn. Etter Sauls død trengte Israel en ny konge, og Juda valgte å følge David. En splittelse mellom Juda i sør og resten av Israel i nord oppstod dermed. Selv om Israel ble forent igjen bare 7,5 år senere ble denne splittelsen aldri helt leget. To generasjoner senere oppstod det et brudd igjen, og denne gang ble det varig.

Da David ble innsatt som konge i Juda var han 30 år gammel (5:4). Det hadde gått om lag 17 år siden Samuel helte salveoljen over hodet hans, og 11-12 år siden han felte Goliat med en steinslynge. Davids utvelgelse betød altså ikke at han var klar med en gang; Gud brukte mange år på å forme og forberede ham.  Beretningene om Davids turbulente, voldelige og krevende liv gir oss verdifull innsikt i hva som var bakgrunnen for flere av salmene hans. Vi kan lettere leve oss inn i tekstene når vi kjenner til situasjonen han var i mens han skrev.

Davids liv var verken enkelt, rett fram eller perfekt på noen måte, men det var meningsfullt. Davids liv er et eksempel for oss i det å leve helhjertet og trofast for Herren gjennom alle livets sesonger, og hvis vi gjør urett – at vi omvender oss raskt og besluttsomt og gjør opp for oss. David forble ydmyk og lærevillig overfor Herren hele sitt liv. Skriftene gir David den attesten at han var en tjener for Guds plan i sin levetid (Apg. 13:36).

Lesespørsmål:

  1. Hvordan ble David informert om Sauls død, og hva skjedde med budbringeren?
  2. Hvor flyttet David etter Sauls og Jonatans død?
  3. Hvem styrte nå i Israel?
  4. Abner sendte en beskjed til David – om hva?
  5. Hvordan døde Isjbosjet?
  6. Hva skjedde da David konge over alle stammene i Israel?
  7. Hvem var Ussa, og hva skjedde med ham?
  8. Hva skjedde da arken ble bragt inn i Davidsbyen?
  9. David ønsket å bygge et hus for Herren, men hva sa Gud om dette?
  10. Hvordan svarte David på løftet Gud gav ham?
  11. Hva skjedde med Jonatans sønn Mefibosjet?
  12. David ville sende en kondolanse til Hanun, ammonittkongen Nahasj’ sønn, hva skjedde?
  13. Hva skjedde med David, Uria og kona hans?
  14. Hva ble konsekvensene av Davids forbrytelse?
  15. Hva hendte med Tamar og halvbroren hennes, Amnon?
  16. Hva gjorde David for å forsone seg med sønnen sin, Absalom?
  17. Hvorfor måtte David flykte fra Jerusalem, og hva skjedde videre?
  18. Hva gjorde Sjimi mot David, og hvordan håndterte David dette?
  19. To rådgivere gav Absalom forskjellige råd om hvordan han skulle beseire faren; hva var rådene, og hva valgte Absalom å gjøre?
  20. Hvordan døde Absalom, og hvordan reagerte David på dette?
  21. Joab myrdet Amasa, hva var motivet?
  22. Det var hungersnød i Israel i tre år, hva gjorde David med dette?
  23. I en kamp mot filisterne ble David helt utmattet, hva skjedde?
  24. Davids sang i kapittel 22 er også sitert i en av salmene, hvilken salme er det?
  25. Hva var spesielt med “de tretti”, og hvem var de tre mest kjente av dem?
  26. David tok en fatal feilbeslutning imot Herrens vilje; hva var saken og hva ble konsekvensene?

Ressurser til Andre Samuelsbok:

Video (engelsk): The Bible Project: 2 Samuel