Daniel

Introduksjon:

Daniel ble født i sør-riket Juda rundt år 620 f.Kr., trolig i Jerusalem. Han vokste opp under kriger og store politiske omveltninger, og ble bortført av babylonerne da han var rundt 15 år gammel. Han levde resten av livet i eksil, og døde i babylonsk Persia trolig rundt 85 år gammel.

Daniels bok er full av handling. Den starter med Daniels ankomst som fange til Sinear-landet (slettelandet mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak. Babylon lå om lag 8 mil sør for dagens Bagdad.) Neste hendelse i boken er Nebukadnesars drøm som Daniel tyder. Deretter kommer historiene om kongens statue og hvordan Daniels venner ble kastet i ildovnen, om kongens nye drøm, om Belsassars fest og skriften på veggen, Daniel som kastes i løvehulen, og til slutt om Daniels ulike syn om hva som skulle skje i fremtiden. Daniel ba intenst til Gud om oppfyllelse av profetien gjennom Jeremia – at jødene skulle få reise tilbake og gjenreise tempelet i Jerusalem etter 70 år.

Litt mer om den historiske sammenhengen: Det babylonske riket hadde vokst seg sterkt i øst, og utgjorde en trussel mot verdensrikene Assyria i nord og Egypt i sør. I år 612 ble assyrernes hovedstad Ninive (i dag Mosul) erobret og ødelagt av babylonerne, og de overlevende av assyrernes styrker trakk seg tilbake nordvest til Harran i dagens Tyrkia (der Abram fulgte opp Guds kall og dro videre til Kanaan 1479 år tidligere, se 1. Mos 12:4). Assyrerne led der et nytt nederlag mot babylonerne i 609, og flyktet til Karkemisj, en by enda lenger vest langs Eufrat, også i dagens Tyrkia, mot grensen til Syria. (Karkemisj var under egyptisk beskyttelse, og egypterne inngikk en allianse med assyrerne om å kjempe mot babylonerne.) Farao Neko II ledet den egyptiske hæren nordover mot Karkemisj for å beskytte byen mot babylonerne. For å komme dit måtte han imidlertid passere nordover gjennom Juda, noe som satte kong Josjia på den tanken at han skulle angripe egypterne. Tross klare advarsler gikk han ut mot egypterne i år 609, og led et stort nederlag i slaget ved Megiddo. Kong Josjia ble dødelig såret i slaget, og ble brakt til Jerusalem hvor han døde. Dette var en stor sorg for judeerne (se 2.Kongebok 23 og 2.Krønikebok 35). Blant annet skrev profeten Jeremia en klagesang over kong Josjia. Da dette skjedde var Daniel et barn på rundt 11 år.

Folk i Juda innsatte den 23 år gamle sønnen Joakas som konge etter Josjia. Han styrte landet i tre måneder, men så kom Farao Neko og tok kontroll over landet med sin hær. Neko forlangte en stor krigserstatning av befolkningen (3,4 tonn sølv og 34 kg gull, se 2. Krøn 36:3). Han arresterte kong Joakas, og innsatte i stedet den 25 år gamle broren Eljakim som konge. Neko ga ham navnet Jojakim, og forpliktet ham til å betale skatt til egypterne.

 

Om lag 4 år senere, i 605, angrep babylonerne under ledelse av Nebukadnesar II den assyriske hæren og den egyptiske støttehæren som var samlet i Karkemisj. Babylonerne var godt forberedte og militært overlegne (Jer 46:2). Ifølge babylonske nedtegnelser utraderte de fullstendig både den assyriske og den egyptiske hæren som var i regionen. De som flyktet ble innhentet og drept. Babylonernes skremmende og effektive felttog strømmet deretter sørover og inn i Juda på vei mot Egypt for å bygge opp et angrep der. De beseiret raskt Jerusalem som de plyndret. De tok krigsbytte og deporterte noen fra den jødiske adelen (unge og lovende) for å bruke dem i Nebukadnesars tjeneste. Daniel og flere av hans venner var i dette følget. Han var rundt 15 år gammel da denne bortføringen skjedde i 605 (se 1:3).

 

Nebukadnesar tillot Jojakim å fortsette som konge*, men han måtte nå betale skatt til babylonerne. For å fortsette felttoget mot Egypt trakk babylonerne hæren sin midlertidig ut av Juda. Babylonerne mislyktes imidlertid med sitt invasjonsforsøk av Egypt i 601. Da kong Jojakim hørte at egypterne hadde klart å stå imot babylonerne skiftet han side igjen, og brøt avtalen med Nebukadnesar. Babylonernes felttog returnerte imidlertid til Juda med store styrker, og nedkjempet judeerne på nytt. Kong Jojakim ble trolig drept i disse kampene i år 598, i tråd med Jeremias profeti (se Jer 22:18-19). Han hadde da vært konge i Juda i 11 år.

Babylonernes hær nådde straks fram til Jerusalem og beleiret byen på nytt. Sønnen til kong Jojakim, som het Jojakin (også kalt Jekonja eller Konja), var nylig blitt innsatt som ny konge. Han var da 18 år gammel, og klarte raskt å markere seg som en ugudelig og ond konge. (Se 2. Krøn 36:9 og Esek 19:5-7)

Etter bare tre måneders beleiring av byen måtte Jojakin overgi seg til babylonerne. Han ble arrestert, og den 13. april 597 ble han ført til Babylon (se 2.Krøn 36:9-10). Sammen med ham ble om lag ti tusen andre judeere også bortført. Blant annet gjaldt dette alle de rike og høytstående i folket sammen med sine familier, alle slags ledere, håndverkere og mange andre i tillegg til at det ble tatt med store rikdommer (se 2.Kong 24:12-16). Antagelig var den unge presten Esekiel med her. Han ble senere kalt av Gud til profet.

Babylonerkongen innsatte nå den 21 år gamle Mattanja som konge i Juda. Han var onkel til Jojakin. Kongen ga ham navnet Sidkia. (Se 2. Kong 24:8-18. Dette skulle bli Judas aller siste konge før Jerusalems ødeleggelse rundt 11 år senere.)

Daniel og tre navngitte venner var altså blitt håndplukket av Nebukadnesars utsending for at de skulle lære babylonsk språk, litteratur og kultur i Babylon. Hensikten var sannsynligvis at de skulle brukes som rådgivere og forbindelsesledd i kontakten med den jødiske befolkningen. Man kan si at Daniel og vennene studerte ved Babylons beste universitet, og tok mastergrad som noen av de beste i kullet. De ble dyktige kjennere av Babylon, men ble ikke «babylonisert» slik så mange andre jøder ble; de bevarte sin lojalitet til Herren og hans vei. De godtok å få tildelt nye babylonske navn (Beltsasar, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego) som var relatert til babylonske guder, men de ba om å få slippe kongens mat og ville leve som veganere. Gud ga guttene stor kunnskap og dyktighet, og Daniel fikk etter hvert en unik posisjon i palasset gjennom en Åndens gave som minner om Josef i Egypt nesten 1300 år tidligere. Kanskje var Daniel og vennene inspirerte av historien om Josef?

Daniel opplevde flere skiftende dynastier, og ble i sin levetid en av de mest innflytelsesrike rådgiverne til både babylonske og senere persiske konger. (Daniel var rådgiver for tre navngitte babylonske herskere: Nebukadnesar II, Nabonidus og Belsassar, samt to persiske herskere: Kyros og Darius I.)

Rundt år 597, altså om lag 7 år etter Daniel, kom Esekiel til Babylon. Han ble bosatt i en av de mange leirene langs Kebar-elven hvor eksil-judeerne holdt til. 4 år etter fikk han sitt første syn fra Gud (mer om det i Esekiel). På samme tid, i Jerusalem, opererte profeten Jeremia utrettelig som profet. Flere sentrale personer i Bibelen tjente altså Gud under ekstremt vanskelige forhold på ulike steder samtidig.

Daniels liv er historien om hvordan man kunne tjene Gud i fremmedes maktsentrum, og likevel bevare sin integritet og troskap til Gud. Han stolte på Gud og gjorde det beste ut av situasjonen som bortført slave i en fremmed kultur. Han lærte seg språk og kultur, og ble etter hvert en innflytelsesrik rådgiver hos verdens største supermakter på denne tiden. Han gjorde slik Jeremia hadde profetert til de bortførte at de skulle gjøre – slå seg til ro dit de kom, og velsigne landet (se Jer 29:4-7). Daniel viste seg alltid lojal mot Gud, og mistet heller liv og eiendom enn å gå på kompromiss med Guds ord. På denne måten ble han et forbilde for oss alle.

*Sammenligner man 2. Krøn 36:6 og 2. Kong 24:1 kan det tyde på at Nebukadnesar først bandt Jojakim med bronselenker for å føre ham til Babylon, men inngikk så i stedet en pakt med ham der han fikk fortsette som konge. Dette varte i 3 år, så gjorde Jojakim opprør og brøt pakten.

Lesespørsmål:

  1. Hvem var Daniel, og hvorfor var han i Babylon?
  2. Daniel og noen av hans venner ble utvalgt til en bestemt opplæring. Forklar.  
  3. Daniel holdt seg trofast til Herren, selv om det kostet ham alt. Når ble troen testet første gang?
  4. Kong Nebukadnesar hadde en drøm som skremte ham. Fortell.  
  5. Kongen lagde en svær gullstatue, kalte sammen alle lederne og befalte dem å tilbe den. Hva skjedde? 
  6. Kongen hadde enda en drøm, denne gangen om et tre midt i jordkloden. Fortell!
  7. Mange år senere holdt kong Belsasar fest for tusen høytstående gjester, hvor de drakk vin fra gullbegrene som var tatt fra tempelet i Jerusalem. Hva skjedde?
  8. Daniels fiender overbeviste kongen til å vedta en lov som forbød tilbedelse av noen annen enn kongen i løpet av en måned. Hva skjedde?
  9. I et syn så Daniel fire beist komme opp fra havet. Hva handlet synet om?
  10. Et annet syn handlet om en bukk og en geit. Hva så han, og hva var meningen?
  11. Daniel leste skriftene fra Jeremia. Hva oppdaget han, og hva gjorde han videre?
  12. En mektig budbringer kom til Daniel – hvorfor, og hva var budskapet?

Ressurser til Daniel:

Bibelundervisning fra KF-møte i Øksnes (lydopptak), klikk her.

Video (engelsk): The Bible Project: Daniel