Introduksjon:
Krønikebøkene legger vekt på tidslinje, slektslinje samt hvordan historiske hendelser henger sammen. Vi er i kongeperioden (ca. 1050 – 586 f.Kr.), og vi får prestenes perspektiv på det som skjedde. Krønikebøkene overlapper Kongebøkene og delvis Samuelsbøkene (profetenes perspektiv), og rapporterer mange av de samme begivenhetene. Når vi får presentert to litt ulike perspektiver på de samme hendelsene (prestenes og profetenes) skapes et unikt tredimensjonalt bilde som setter oss i stand til å forstå hendelsene bedre.
Første Krønikebok starter med å tegne en slektslinje fra Adam til Abraham, deretter fra Abraham til Jakob og Esau. Vi får en historisk oversikt over hvem som regjerte i Edom (Esaus område), og deretter får vi viktige navn i Jakobs slektslinje gjennom hans tolv sønner – blant annet Judas slektslinje, med Davids slekt. Vi får også greie på Levis slekt (han var også en av Jakobs tolv sønner), og ser at Levi var oldefar til Aron, Moses og Mirjam. Levi var den stammen som ble valgt av Gud til å være prester for ham, etter visse kvalifikasjoner. Moses fikk en sønn med Sippora, og kalte ham Gersjom – oppkalt etter bror til Moses’ bestefar.
Slektsbeskrivelsene danner flere tråder i veven, og kan gi oss spesiell innsikt i noen av de personlige bindingene som eksisterte. Den gang som nå betydde slektsforhold mye. Ett eksempel: Davids hærfører, Joab, og hans to brødre, var sønnene til Davids søster Seruja. David var altså onkelen deres. Hva tror du det hadde å si for samholdet mellom dem, tross spenninger og uenigheter?
Krønikebøkene hjelper oss til å bedre forstå samspillet mellom ulike hendelser, relasjoner og tilhørigheter, grupperinger og konflikter, valg og konsekvenser av valg. Kompleksiteten i samfunnet og den enkeltes liv kunne være stor – da som nå. Hva var det som brakte fred og samhold i folket? Hva var det som førte til konflikt, lidelse, sult og landflyktighet? Hva var det som gjorde noen konger gode i Guds øyne, mens andre fikk stryk-karakter?
Skriftene ble laget for å oppdra fremtidige generasjoner – alle som vil tilhøre Guds folk og hans salvede konge. Det gjelder både nasjoner, menigheter, familier og enkeltmennesker. Skriftene lærer oss hvordan Gud tenker, hvordan han har handlet i historien, og hva vi dermed kan forvente. Vår relasjon til Gud og våre moralske valg bringer enten velsignelse eller forbannelse. Gud dømmer ulydighet mot ham, men gir nåde og hjelp til den som omvender seg.
Lesespørsmål:
1.Hvem var Jabes, og hva bad han til Gud om? Hva skjedde?
2.Ruben var den førstefødte av Jakob, men han mistet førstefødselsretten. Hvorfor?
3.Hvorfor ble judeerne sendt i eksil til Babylon, og hvem av dem kom først tilbake til Judea?
4.Hvorfor døde Kong Saul?
5.Hvem var Joab, og hvordan ble han kong Davids øverstkommanderende?
6.Davids tre mest kjente krigere gjorde noe for ham, hva skjedde?
7.Hvem slo seg sammen med David den gangen han gjemte seg i ødemarken?
8.Det første kong David gjorde etter at han var blitt konge over hele Israel var å presentere en ide. Hva skjedde?
9.Da David hadde forberedt et sted å sette paktskisten flyttet han den til Jerusalem. Hva skjedde?
10.David ville bygge et hus for Herren. Hva svarte Guds på dette?
11.David ville sende en vennlig hilsen til familien da amonittkongen, Nahasj, døde. Hva skjedde?
12.David ga Joab et spesielt oppdrag, men dette var en stor synd mot Herren. Hva skjedde?
13.Herren gav David muligheten til å velge straffen for sine gjerninger. Fortell hva som skjedde.
14.Hva skjedde da bestemte David se for lokaliseringen av det nye tempelet?
15.Hva slags arbeid ble levittene instruert til å gjøre i tempelet?
16.Hvilke instrumenter ble brukt i lovsangen?
17.Hvordan visste kong Salomo hvordan han skulle bygge, dekorere og organisere tempelet?
18.David gav en personlig gave til tempelbyggingen, hva var det?
19.Da offeret til tempelbyggingen var samlet inn feiret folket. David ba en bønn, hva sa han?