Galaterbrevet

Introduksjon:

Galatia var et stort område sentralt i Lilleasia, og er i dag en del av Tyrkia. Keltiske grupper hadde levd i området i lang tid, ifølge historikere, og det kom under romersk herredømme gjennom en «forhandling» da Pompei var keiser i Rom om lag hundre år før Paulus kom dit.

Paulus reiste gjennom Galatia-regionen på alle sine tre misjonsreiser. Han var selv en Jerusalem-utdannet fariseer fra Tarsus i Kilikia, et nabo-område til Galatia. Første misjonsreise startet i år 46-47, og Paulus reiste da sammen med Barnabas. Reisen tok om lag halvannet år, og de hadde 13 stopp på 9 ulike steder før de var tilbake. Hele rundreisen var på om lag 200 mil.

Etter først å ha vært på Kypros seilte de nordover til fastlandet. Fra byen Perga gikk de nordover opp i fjellene i provinsen Galatia. Der lå blant annet byen Antiokia ved Pisidia. (Byen heter i dag Yalvaç, og ligger i Tyrkia.) Byen lå mellom fjell og innsjøer på om lag 1200 meters høyde over havet. (Byen må altså ikke forveksles med Antiokia i Syria som lå nært kysten). De måtte etter hvert reise vekk fra fjell-Antiokia på grunn av voldelig motstand, og dro da videre til Ikonium, Lyakonia, Lystra og Derbe. Så returnerte de til Lystra, Ikonium og fjell-Antiokia igjen, før de tok veien sørover ned til kysten igjen.

Et fast mønster var at de oppsøkte de jødiske synagogene på sabbaten. Der var de på hjemmebane, og der møtte de folk som allerede trodde på Israels Gud og Skriftene. I synagogen i Antiokia-Pisidia får vi for første gang referert Paulus sin tale (Apg 13:16-41). Han var blitt invitert av synagogens ledere til å si noen ord, og han benyttet anledningen til å forkynne evangeliet. Han startet med et sammendrag av Israels historie, noe som minner om Stefanus’ tale (Apg 7). Noen punkter fra talen i Galatia:

    • Åpningshilsen som tok utgangspunkt i et felles ståsted.
    • Guds utvelgelse, og Israels historie: Stamfedrene, Egypt-perioden, vandringen inn i Kanaan, dommer-perioden, og kongeperioden som startet i profeten Samuels tid.
    • Utvelgelsen av David som konge, en mann etter Guds hjerte som gjorde Guds vilje.
    • Løftet om en frelser av Davids ætt, Messias, som er Jesus fra Nasaret.
    • Døperen Johannes, og hans erklæring om Jesus.
    • Jerusalem-jødenes fordømmelse og henrettelse av Jesus var en oppfyllelse av profetiene.
    • Jesu oppstandelse, og troverdigheten i denne påstanden.
    • Sitater fra profetene som talte om seier over døden, og at dette ikke gjaldt David, men Messias.
    • Tilgivelse for synd og frihet fra lovens fordømmelse gjennom Jesus er blitt en realitet.
    • Advarsel mot å forkaste budskapet.

Responsen var positiv, og ryktet spredte seg slik at neste sabbat ble stedet overfylt med tilhørere. Det ble også kraftige motreaksjoner fra jøder som var blitt provoserte. Paulus trakk seg tilbake for å unngå eskalering og vold. De forlot synagogen, men fortsatte med å undervise grekerne. Senere trakk de seg ut av hele området ettersom det var blitt organisert en forfølgelse mot dem. Menigheten var imidlertid allerede blitt etablert.

Paulus og Barnabas reiste deretter videre til Ikonium. Denne byen lå også i fjellene, om lag tusen meter over havet. Ikonium var den gang en viktig by den sørlige delen av den romerske provinsen Galatia. (I dag heter byen Konya, ligger i regionen Anatolia, og har om lag 2 millioner innbyggere.) Paulus og Barnabas forkynte evangeliet i den jødiske synagogen, og mange jøder og grekere ble overbeviste også der. Tegn, under og mirakler skjedde. Også her ble det kraftige motreaksjoner. Enkelte jøder anklaget Paulus og Barnabas for falsk lære, og gjorde folk fiendtlig innstilt mot dem (ESV: «… poisened their minds against the brothers»).

Etter hvert ble hele Ikonium delt i sine meninger om misjonærene. Motstanderne må til slutt ha fått grønt lys fra myndighetene i byen til å angripe dem og stoppe dem med vold. Paulus og Barnabas flyktet da til Lystra og Derbe hvor de fortsatte forkynnelsen av evangeliet. Her ble de først hyllet av folket på grunn av et mirakel (som de mistolket), og så ble de forsøkt drept etter å ha blitt anklaget av sine motstandere. Paulus ble steinet av den rasende folkemengden. De trodde han var død, men han overlevde mirakuløst. Reisen gikk videre sørøstover til Derbe hvor de startet en menighet, og deretter dro de tilbake til de galatiske byene hvor de var blitt forfulgt – Lystra, Ikonium og Antiokia-Pisidia. Deretter dro de sørvestover via Perga i Pamfylia og Attalia. Når de omsider kom hjem til Antiokia i Syria rundt år 48 hadde det gått rundt 1,5 år. De hadde mange opplevelser å rapportere om til vennene der, og fortalte om hvordan Gud hadde åpnet ører og hjerter hos både jøder og andre folkeslag.

En tid etter hjemkomsten skrev Paulus sitt brev til galaterne, det vil si til menighetene som de hadde plantet i Antiokia-Pisidia, Ikonium og Derbe. Brevet ble lest opp, kopiert og sendt videre til de ulike menighetene. I brevet får vi et unikt innblikk i de indre forholdene i menighetene, og forholdet Paulus hadde til dem. I brevet til galaterne ser vi at Paulus var blitt dypt bekymret over rapporter om at budskapet om Guds nåde som var gitt dem i Kristus var under angrep og holdt på å forvitre. De stod tydeligvis i fare for å bli fanget inn i gammel, jødisk loviskhet (se Gal. 1:6 og 3:1). Jødekristne som var medlemmer av fariseerpartiet i Jerusalem reiste nemlig rundt og oppfordret de jødiske troende til å holde fast på sine skikker og tradisjoner, og å holde Moseloven. De påla også de hedningkristne å la seg omskjære og bli jøder. (Et motiv kan ha vært å dempe konflikten mellom tradisjonelle jøder og Jesus-troende jøder ved å vise at de kristne arbeidet for jødenes sak, og oppnådde gode resultater (se Gal. 6:12). Mange greske kristne var blitt overbeviste av argumentene deres og lot seg omskjære. Stridighetene gjorde menighetene i Galatia urolige, forvirrede og splittet. Paulus var fortvilet over at mange så lett lot seg lokke vekk fra friheten som Jesus hadde kjøpt for dem med sitt eget blod (se Gal 1:6-8).

Til og med Peter og Barnabas lot seg påvirke av presset fra de kristne fariseerne, og sluttet å spise sammen med de uomskårne hedningkristne. Paulus karakteriserte dette som hykleri, og et svik mot evangeliet (Gal 2:11). De skapte skiller i menigheten, og behandlet de hedningkristne som annenrangs. I brevet gikk han derfor igjennom på nytt den radikale forskjellen som det er mellom å leve etter loven og å leve etter nåden gjennom troen på Jesus Kristus, det å leve etter menneskenaturen (i kjøttet) kontra det å leve i Ånden. Disse to ulike måtene å leve på kan ikke forenes, man må velge enten det ene eller det andre (se Gal. 5:4). Forsoningen med Gud og det nye livet var basert utelukkende på Jesu oppfyllelse av loven, ikke deres egen oppfyllelse. Gud hadde frikjøpt dem fra loven ved det perfekte syndofferet på korset; de var døde med Kristus, og reist opp med Kristus til et nytt liv, dedikert til Gud og basert på nåde. Ved å vende seg til de jødiske lovene forkastet de derfor i praksis Guds nåde (se 5:4).

Det var sådd skepsis mot Paulus i flere i menighetene i Galatia på grunn av påstandene fra de jødekristne forkynnerne. Paulus kritiserte dem skarpt, og fordømte læren deres som destruktiv, og en motarbeidelse av Gud. For oss i dag er brevet en viktig forklaring av motsetningen mellom nåde og fortjeneste i vår relasjon til Gud.

Test deg selv:

    1. Hvordan begrunner Paulus sin autoritet som apostel?
    2. Hva sa Paulus om å leve for mennesker og å leve for Gud?
    3. Paulus skrev om hva som skjedde etter omvendelsen. Hva fortalte han?
    4. Hvorfor reiste Paulus til Jerusalem sammen med Barnabas og Titus?
    5. Hvorfor hadde Paulus protestert overfor Peter, og hva hadde Paulus sagt til ham?
    6. Paulus skrev om et alvorlig problem han hadde hørt om i menigheten – hva var det?
    7. Hvordan forklarte Paulus forskjellen mellom å leve etter Moseloven og å leve i tro til Jesus?
    8. Hvor ble egentlig loven gitt av Gud?
    9. Hva skjedde da Paulus først forkynte evangeliet for dem?
    10. Hva sa Paulus om Isak og Ismael?
    11. Omskjærelsen var ikke viktig, skrev Paulus. Hva var det som var viktig?
    12. Hvilke frukter kommer av å følge menneskelig lyst, og hvilke kommer av å følge Åndens lyst?
    13. Hva er Kristi lov?

Ressurser til Galaterbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Galatians