Filipperbrevet

Introduksjon:

Bakgrunnen for brevet var at Epafroditus[1] var kommet fra Filippi til Roma i år 61-62. Han hadde med seg en pengegave fra menigheten for å støtte Paulus med det han trengte. Paulus hadde startet menigheten i Filippi rundt år 50, altså om lag 12 år tidligere. Paulus satt nå i arrest i Roma og ventet på at rettssaken hans skulle komme opp. Etter at Epafroditus kom fram ble han alvorlig syk, og var nær døden. Heldigvis ble han frisk igjen, men ryktet om sykdommen var nådd Filippi. Paulus ville derfor sende ham tilbake til menigheten igjen (se 4:15-19 og 2:5-30).

Paulus hadde et spesielt nært forhold til menigheten i Filippi, noe som kommer fram i måten han skriver til dem på (se 1:3-8 og 4:1). Teksten viser klart at den tidligere brutale Paulus var blitt en forandret mann.

Filippi var en viktig romersk koloni i datidens Makedonia. I dag ligger byen nord i Hellas, ikke langt fra kysten av Egeerhavet. Paulus var blitt ledet av Gud til Filippi gjennom et syn mens han var i Troas (i dagens Tyrkia). Han drømte om en makedoner som ropte «kom over til Makedonia og hjelp oss!» (se Apg. 16:9). Paulus og hans team dro dermed til Filippi, og kom med det til Europa for første gang.

Lukas ble med Paulus videre på reisen fra dette tidspunktet.[2]

Vanligvis startet Paulus med å oppsøke synagogen på stedet de kom til. Denne gang gjorde han ikke det, så trolig var det ingen synagoge der. De gikk utenfor byen til en elv i nærheten som de mente var et bønnested. Der traff de en gruppe kvinner som de satte seg ned og snakket med.

En av disse kvinnene var Lydia, en forretningskvinne fra Tyatira, som allerede trodde på jødenes Gud. Hun lyttet til Paulus’ undervisning, og kom til tro (Apg. 16:14).[3]

Etter dette gikk Paulus og de andre til bønnestedet daglig for å samtale og undervise. Paulus og Silas ble etter hvert etterfulgt av en slavekvinne som ropte og skrek at disse mennene viste folk veien til frelse. Det gjentok seg i flere dager. Påstanden var jo for så vidt korrekt, men Paulus satte ikke særlig pris på reklamen.

Til slutt ble Paulus sint og kastet ut spådomsånden hennes. Da ble eierne hennes rasende, og Paulus og Silas ble trukket for retten. Romerne hadde et rettskontor midt i sentrum, og dommere var til stede for å dømme saker fortløpende. Rettsbetjenter ordnet køen, og effektuerte nødvendige papirer og prosedyrer. [4] Folkemengden deltok i anklagene mot dem, og kom med usaklige beskyldninger. Dommerne lot seg presse av mengden, og Paulus og Silas ble dømt til slag med kjepper og til fengsling. Etter mange slag ble de plassert innerst i fangehullet med føttene i jern. Paulus og Silas fikk aldri sjansen til å forklare eller forsvare seg. Paulus omtalte senere episoden som «skammelig behandling» (se 1.Tess 2:2). Inne i fangehullet begynte å de to mennene å be og synge lovsanger til Gud.

Så skjedde det et utrolig mirakel – et jordskjelv ristet løs både dører og lenker, og alle fangene kunne ha spasert ut. Paulus og Silas holdt seg imidlertid i ro, og fangevokteren tok imot evangeliet sammen med hele sin familie.

Etterpå spaserte de to mennene tilbake inn i fengselscellen for å vente på myndighetenes avgjørelse! Dagen etter oppdaget dommerne i Filippi at Paulus og Silas var romerske borgere, og de ble nervøse for å komme i trøbbel med overordnede myndigheter etter åpenbart å ha krenket deres romerske rettigheter. Paulus nektet å forlate fengselet før dommerne hadde innfunnet seg og bedt om unnskyldning – noe de også gjorde!

De dro da til Lydias hus for å møte menigheten før de forlot Filippi og reiste videre langs den romerske, brolagte hovedveien Via Egnatia om lag 15 mil i retning Tessalonika.[5]

Paulus holdt kontakten med menigheten i Filippi, og 12-13 år senere (år 62), da han var fange i Roma, skrev han dette brevet som vi kjenner som Filipperbrevet.

[1] Navnet Epafroditus betyr «viet til Afrodite», altså en gresk-romersk avgud. Dette sier noe om hvor lite de la vekt på betydningen av navn, også den gang. Overført til norske forhold kan man altså hete både Tor, Odin og Frøy, og samtidig være en helhjertet kristen.

[2] Lukas slår følge: I versene 8-10 skjer det et skifte i skrivemåten fra «de» til «vi», noe som viser at forfatteren selv, Lukas, slår følge med dem fra Troas. Lukas blir så ved Paulus sin side i resten av Apostlenes gjerninger. Lukas var lege, og tok seg sannsynligvis av Paulus som hadde en sykdom på dette tidspunktet før han kom til Troas (se Gal.4:13-15). Ut fra det han skriver til galaterne kan det tyde på at han hadde problemer med øynene. Lukas ble en trofast følgesvenn av Paulus gjennom resten av hans tjeneste, i rundt 18 år (se 2. Tim 4:11).

[3] Lydia var innflytter, og kom egentlig fra byen Tyatira og den provinsen som hadde samme navn som henne, Lydia. (Dette var en del av det området i Lilleasia hvor Den hellige ånd akkurat hadde hindret dem i å arbeide. Senere ble det etablert en menighet i Tyatira, en av de sju menighetene i Asia som senere ble omtalt i Åpenbaringsboken, se 2:18. Lydia kan ha bidratt til å starte menigheten der.)  Lydia og familien tok imot evangeliet, og misjonærene ble boende som gjester hos henne så lenge de var i Filippi.

[4] Romerske byer hadde forhørsdommere («strataygos») som hadde myndighet til å ordensforstyrrelser direkte. De hadde assistenter som bar på bunter av kjepper som kunne brukes til fysisk avstraffelse. I dette tilfellet krenket de Paulus’ romerske borgerrett ved å dømme på ensidige anklager uten noen høring. Dette var et overtramp som kunne laget problemer for dem, men Paulus godtok unnskyldningen deres (16:39).

[5] Veien var en del av et 725 kilometer langt romersk veisystem som utgjorde hovedfartsåren mellom Roma og provinsene i øst. Veiene var allerede et par hundre år gamle da Paulus og følget hans gikk der. Veien var antagelig sterkt trafikkert, med mange skysstasjoner og overnattingssteder underveis. Den romerske statsmannen Marcus Cicero (levde årene 106-43 f.Kr.) skrev i sitt «Brev 69» om hvordan han hadde utsatt en reise for å unngå rushtrafikken på denne veien!

Lesespørsmål:

    1. Hva var det Paulus ba for dem om?
    2. Hvordan kunne de gjøre Paulus virkelig glad?
    3. Hva sa Paulus og Timoteus og Epafroditus?
    4. Hva var det Paulus stadig minnet dem om til deres eget beste?
    5. Paul hadde forandret syn på hva som var viktig i livet – hva sa han om det?
    6. Paulus forklarte at han fokuserte på en eneste ting, hva var det?
    7. Hva burde de konsentrere tankene om, ifølge Paulus?

Ressurser til Filipperbrevet:

Video (engelsk): The Bible Project: Philippians